Italiensk rødvin: druene, regionene og hvordan du velger

Velg etter hvor kraftig vinen er

Den enkleste måten å finne riktig italiensk rødvin på er å starte med hvor fyldig du vil ha den, ikke med navnet på etiketten.

Stil	Typiske viner	Passer til
Lett og frisk	Valpolicella Classico, Bardolino, Frappato, Dolcetto	Pasta med tomatsaus, pizza, lettere kjøtt
Middels fyldig	Chianti Classico, Barbera, Rosso di Montalcino, Montepulciano d’Abruzzo	Det meste av italiensk hverdagsmat
Kraftig	Barolo, Barbaresco, Brunello di Montalcino, Amarone, Taurasi	Vilt, lam, langtidsstekt kjøtt, modne oster
Fruktig og rund	Primitivo, Nero d’Avola, Negroamaro	Grillmat, krydret mat

De viktigste druene

Sangiovese (Toscana)

Sangiovese er Italias mest plantede røde drue og ryggraden i Toscana. Den gir viner med kirsebær, høy syre og tydelig garvesyre. Du finner den i Chianti og Chianti Classico, i Vino Nobile di Montepulciano og i Brunello di Montalcino, som lages av bare sangiovese.

Brunello er den mest lagringsdyktige. Reglene sier at den ikke kan selges før 1. januar fem år etter innhøstingen. Vil du ha noe av samme stil til en lavere pris, er Rosso di Montalcino fra samme område et godt valg.

Nebbiolo (Piemonte)

Nebbiolo gir lyse viner som likevel er kraftige, med mye garvesyre og syre og dufter av roser, kirsebær og tjære. De to store er Barolo og Barbaresco i Langhe. Barolo må lagres i minst 38 måneder, hvorav minst 18 på trefat, før den kommer i salg.

Disse vinene er best med noen år på flasken og med mat. Vil du prøve druen uten å betale for Barolo, se etter Langhe Nebbiolo. Nebbiolo dyrkes også i Valtellina i Lombardia.

Barbera og Dolcetto (Piemonte)

Barbera er hverdagsvinen i Piemonte: saftig, med høy syre og lite garvesyre. Dolcetto er mykere og lettere. Begge passer godt til mat og koster langt mindre enn nebbiolo-vinene fra samme område.

Corvina (Veneto)

Corvina er hoveddruen i vinene fra Valpolicella ved Verona. Her er det fire stiler du bør kjenne:

• Valpolicella Classico er lett og frisk.
• Valpolicella Ripasso lages ved at vinen gjæres en ekstra gang på restene fra Amarone. Den blir fyldigere og rundere, og er svært populær i Norge.
• Amarone della Valpolicella lages av druer som tørkes i flere måneder før de presses. Vinen blir kraftig, konsentrert og høy i alkohol.
• Recioto della Valpolicella lages på samme måte, men er søt.

Montepulciano (Abruzzo)

Montepulciano d’Abruzzo er en mørk, myk og rimelig vin fra Abruzzo. Ikke bland den med Vino Nobile di Montepulciano: det er en by i Toscana, og den vinen lages av sangiovese.

Primitivo, Negroamaro og Nero d’Avola (Sør-Italia)

Fra Puglia kommer Primitivo, samme drue som zinfandel i California, og Negroamaro. Fra Sicilia kommer Nero d’Avola. Disse vinene er gjerne modne, fruktige og runde, og de er populære fordi de er lette å like.

Aglianico (Campania og Basilicata)

Aglianico gir mørke, strukturerte viner med mye garvesyre. Den mest kjente er Taurasi fra Campania. Den er sørens svar på Barolo og trenger tid og mat.

Italiensk rødvin med lite garvesyre

Garvesyre er det som gjør munnen tørr og ru. Liker du ikke den følelsen, bør du se etter:

• Valpolicella Classico og Bardolino fra Veneto
• Barbera fra Piemonte
• Frappato fra Sicilia
• Lambrusco, den musserende rødvinen fra Emilia-Romagna (mer om den i guiden til italiensk musserende vin)

Vinene med mest garvesyre er Barolo, Barbaresco, Taurasi og Sagrantino. Dem bør du heller drikke til mat enn alene.

Slik leser du etiketten

• DOCG er den strengeste klassifiseringen, med regler for druer, område og lagring. Italia har rundt 80 slike viner, og de fleste er røde.
• DOC er nivået under, med egne regler for hvert område.
• IGT gir produsenten friere hender. Mange av de kjente «supertoscanerne» er IGT fordi de bruker druer som Cabernet Sauvignon og Merlot.
• Classico betyr at vinen kommer fra det opprinnelige kjerneområdet, som i Chianti Classico.
• Riserva betyr at vinen er lagret lenger enn den vanlige utgaven før den selges.
• Superiore betyr som regel litt høyere alkohol og strengere krav, men reglene varierer fra område til område.

Klassifiseringen sier noe om opprinnelse og regler, ikke om vinen er god. En god IGT kan være bedre enn en middels DOCG.

Hvilken vin til hvilken mat?

En god tommelfingerregel i Italia er at vin og mat fra samme område passer sammen.

• Pizza og pasta med tomatsaus: Chianti, Barbera eller Montepulciano d’Abruzzo. Syren i vinen passer til syren i tomaten.
• Biff, lam og vilt: Barolo, Brunello, Taurasi eller Amarone.
• Risotto med sopp: Nebbiolo, for eksempel Langhe Nebbiolo.
• Grillmat: Primitivo eller Nero d’Avola.
• Hard, moden ost: Amarone.

Italiensk rødvin på Vinmonopolet

Vinmonopolet har et stort utvalg italienske viner. Søk på land og velg rødvin, og bruk gjerne stilene over som utgangspunkt. Mange av vinene finnes bare i bestillingsutvalget, så sjekk om du må bestille til butikken din.

Vil du vite hva nordmenn faktisk kjøper, har vi en egen oversikt over de mest populære italienske vinene i Norge. Vil du heller se hva ekspertene mener, kan du lese om italienske viner som har vunnet internasjonale konkurranser.

Skal vinen ligge noen år, finner du tips i artikkelen om hvordan du oppbevarer italiensk vin hjemme.

Kilder

• Langhe.net: Barolo DOCG
• AIS: produksjonsreglene for Brunello di Montalcino (PDF)
• Italian Wine Central: Brunello di Montalcino DOCG