Jobbe i Italia med norsk lønn. Alt du må vite

Juridiske forhold: Avtaler, rettigheter og plikter

‍

Viktig: Denne artikkelen er ment som veiledende informasjon og er ikke juridisk eller skattemessig rådgivning. Vi i Italiakonsulenten tar ikke ansvar for eventuelle feil eller konsekvenser. Trenger du hjelp, kan vi sette deg i kontakt med fagpersoner i vårt nettverk.

‍

Å flytte kontorplassen til Italia krever mer enn bare en flybillett, det juridiske må være på plass først. Du kan ikke bare dra på eget initiativ med jobben i sekken; arbeidsgiver må gi klarsignal.

‍

Faktisk sier norsk lov (arbeidsmiljøloven) at det må inngås en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hvis du skal jobbe mer enn én måned fra utlandet.

‍

‍Husk: Få alt skriftlig! Avtalen bør minst spesifisere periode (hvor lenge du skal jobbe fra Italia), arbeidssted/adresse, valuta for lønnsutbetaling, eventuelle tillegg eller dekning av kostnader, og returvilkår om aktuelt. En slik avtale tydeliggjør forventninger og sikrer at både du og sjefen vet hvilke rettigheter og plikter som gjelder under utenlandsoppholdet. Ref Altinn.no

‍

Det er lurt å avklare hvilket lands lover som regulerer arbeidsforholdet mens du er i Italia. Som regel vil din norske arbeidskontrakt fortsatt være underlagt norsk arbeidsrett, men arbeidsgiver bør bevisst ta stilling til dette. Ofte vil norske regler gjelde uansett, men enkelte italienske krav kan slå inn dersom du formelt “utsendes” til Italia innenfor EØS.

‍

For eksempel har EØS-utsendingsdirektivet krav om at minimumsvilkår i vertslandet (Italia) overholdes, som lokal minstelønn o.l. I praksis vil nok norske lønns- og arbeidsvilkår være minst like gode som italienske, men det er greit at avtalen dekker dette. Sørg også for at dere følger norske HMS-regler for hjemmekontor så langt det passer, selv om hjemmekontorforskriften formelt bare gjelder i eget hjem i Norge.

‍

Dine rettigheter som arbeidstaker forblir i stor grad de samme: Du har krav på avtalt lønn, feriepenger, osv. fra norsk arbeidsgiver som før. Men merk at enkelte goder forutsetter norsk trygdemedlemskap (f.eks. rett på sykepenger, barnesykdag-penger, foreldrepenger). Disse tingene kommer vi tilbake til under skattemessige konsekvenser. Dine plikter er å utføre jobben som normalt, følge arbeidsgivers retningslinjer og arbeidstid (selv om du sitter i Roma), samt å overholde både norsk taushetsplikt/personvernregler og eventuelle lokale påbud i Italia. Ta initiativ til jevnlige statusmøter og vær tilgjengelig online i norsk arbeidstid – det bygger tillit når du ikke fysisk er på kontoret.

‍

Det er også viktig å tenke på arbeidsgivers situasjon. Om du jobber over lengre tid fra Italia, kan det i verste fall utløse plikter for arbeidsgiveren din. Skatteregler og lokal lov kan tolke det som at din arbeidsgiver har virksomhet i Italia via deg. Dette kan bety at firmaet må registrere seg som utenlandsk arbeidsgiver i Italia og forholde seg til italiensk byråkrati, f.eks. trekke italiensk skatt, rapportere lønn lokalt, samt ordne lokal forsikring og pensjonsinnbetaling.

‍

Slike konsekvenser oppstår som oftest først hvis oppholdet blir langvarig (f.eks. over 183 dager) eller fast. Uansett er det god praksis at arbeidsgiver undersøker dette i forkant. Du som ansatt bør også være klar over risikoen: Hvis arbeidsgiver ikke har erfaring med slikt, må de hente inn råd eller hjelp . Det siste du vil er å havne i en situasjon der ingen har sørget for nødvendige avklaringer om skatt, trygd eller forsikring, det kan bli en dyr lærepenge.

‍

Kort oppsummert: Ikke reis før avtalen med jobben er i boks. Sett dere inn i reglene, både du og sjefen må vite hvor dere står juridisk. Med en tydelig skriftlig avtale og god dialog unngår dere misforståelser. Da ligger alt til rette for at du kan sende e-poster fra Toscana uten å havne i juridisk trøbbel.

Skattemessige konsekvenser: Skatt, trygd og pensjon

‍

Når man jobber fra Italia for en norsk arbeidsgiver, melder spørsmålene seg raskt:

‍

‍Hvor skal jeg betale skatt?

Må jeg betale dobbelt?

Hva med trygd og pensjon?

‍

Her gjelder det å ha tungen rett i munnen, for reglene kan være komplekse.

‍

La oss ta det steg for steg.

‍

Skatt i Norge vs. Italia

‍

Utgangspunktet er at dersom du fortsatt anses skattemessig bosatt i Norge, skal du betale norsk skatt av all inntekt uansett hvor den er opptjent. Med andre ord: selv om du utfører jobben fra Italia, trekker arbeidsgiver i første omgang norsk forskuddsskatt som vanlig. Men, Italia vil kreve sin del hvis du oppfyller visse vilkår der.

‍

Så når blir du skattepliktig i Italia? En tommelfingerregel er 183 dager:

‍

Oppholder du deg i Italia i mer enn 183 dager i løpet av et kalenderår, regnes du som skattemessig bosatt i Italia. Italia ser også på om du har fast bolig og sentrum for livsinteresser er der, men for enkelhets skyld kan du tenke “over et halvt år = italiensk skattepliktig”. Det betyr at om du bor og jobber i Italia over denne grensen, vil Italia i utgangspunktet beskatte lønnsinntekten din.

‍

Hva så med Norge?

‍

Norge har regler som gjør at du først etter en lengre utflytting kan anses skattemessig utvandret. Som nordmann forblir du normalt skattemessig bosatt i Norge i inntil tre hele kalenderår etter at du melder flytting, med mindre visse kriterier oppfylles (f.eks. at du ikke har bolig tilgjengelig i Norge og er veldig lite i landet). Det innebærer at du i en overgangsperiode kan være dobbel bosatt, ogat både Norge og Italia mener de har rett til å skattlegge deg.

‍

Heldigvis har vi en skatteavtale mellom Norge og Italia som skal forhindre dobbelbeskattning. I slike tilfeller trer skatteavtalens tie-breaker-regler inn: Man avgjør hvilket land som regnes som din primære bostedsstat etter kriterier som fast bolig, hvor du har din sterkeste økonomiske og personlige tilknytning, etc. Hvis du har flyttet ordentlig til Italia (leid kjøpt bolig der, flyttet familie med, etc.), vil man ofte konkludere at Italia er skattemessig bosted etter avtalen, og da skal kun Italia beskatte lønnen du tjener der.

‍

Dersom Norge likevel regner deg som bosatt (f.eks. de første årene), skal Norge i prinsippet skattlegge global inntekt, men da med fradrag for skatt betalt i Italia.

‍

‍Med andre ord betaler du ikke dobbelt, du får kreditert det ene landet der du har betalt til det andre. Skatteavtalen sikrer at Norge reduserer sin skatt krone for krone for det du har betalt til Italia på samme inntekt. Du må likevel levere skattemelding i Norge hvert år i overgangsperioden og oppgi at du har betalt skatt i Italia. Norge vil da normalt sette ned sin skatt til null så lenge italiensk skatt er betalt (Italia har litt lavere inntektsskatt enn Norge for middelinntekter, så dette pleier å gå opp). Poenget er: Du betaler ikke dobbel full skatt - men du må gjøre papirarbeidet riktig for å få kreditfradrag eller unngå dobbeltbeskatning.

‍

Et praktisk eksempel: Du flytter til Italia i 2025 og jobber derfra hele året. I Italia overstiger du 183 dager i 2025, så du blir italiensk skatteresident og betaler italiensk skatt på lønnen gjennom året. Samtidig vil Norge anse deg som bosatt ut 2027 (treårregelen). Du leverer da norsk skattemelding for 2025, oppgir lønnen og hvor mye skatt du betalte i Italia. Norge vil ifølge skatteavtalen ikke kreve inn ekstra norsk skatt på den inntekten - men du måtte rapportere det. Etter tre år i utlandet kan du søke Skatteetaten om å bli regnet som skattemessig utflyttet (emigrert) fra Norge. Da avsluttes den norske skatteplikten på global inntekt helt, og du skattlegges kun i Italia framover.

‍

‍NB: For å oppnå skattemessig emigrasjon må du bl.a. ikke ha til disposisjon bolig i Norge og ikke oppholde deg mer enn 61 dager per år i Norge disse årene. Det er med andre ord først når du virkelig har flyttet tyngdepunktet ditt ut, at Norge “slipper taket”.

‍

Hva hvis du kun planlegger et kortere opphold i Italia, f.eks. 3–4 måneder i året? Da vil du ikke bli skatteresident i Italia (under 183-dagersgrensen), og Italia har da i utgangspunktet ingen rett på skatten din.

‍

I så fall fortsetter du bare å betale vanlig skatt i Norge av lønnen. Det skader likevel ikke å være åpen med Skatteetaten/NAV om at du jobber noen måneder fra utlandet, men rent skattemessig er < 183 dager relativt ukomplisert - Norge beholder beskatningsretten. (Italia krever dog at man kan dokumentere hvor lenge man har vært der om det skulle komme spørsmål, f.eks. via registrering ved ankomst, mer om det under Visum og opphold.)

‍

En siste kuriositet: Italia har faktisk innført svært gunstige skatteinsentiver for utlendinger som flytter dit for å jobbe. Under det såkalte “impatriate regime” kan man få 70–90 % av lønnen skattefri i Italia i inntil fem år! Dette gjelder dersom man blir skattemessig bosatt i Italia (183+ dager) og jobber der fysisk. Skatten beregnes da kun av 10–30 % av inntekten, en meget fin rabatt.

‍

Rabatten er størst (90 %) om man bosetter seg i sør-Italia eller en liten kommune, ellers 70 % normalt. Det høres kanskje ut som en drøm for deg med norsk lønn, men vær obs: Ordningen kompliserer forholdet til norsk arbeidsgiver.

‍

KPMG-eksperter påpeker at om en nordmann bare “flytter til Italia for å jobbe digitalt derfra” med norsk arbeidsgiver, kan det bli krevende for arbeidsgiver å innfri alle italienske forpliktelser dette medfører. Den italienske skatterabatten gjelder bare inntekt tjent under fysisk opphold i Italia, og arbeidsgiver måtte trolig registrere seg der og trekke italiensk forskuddsskatt for at du skulle få rabatten.

‍

En løsning noen velger er å si opp og heller fakturere som selvstendig næringsdrivende i Italia (altså starte eget firma og ha norsk selskap som kunde). Da kan man enklere benytte seg av 70–90%-regelen, men man får da alle plikter selv som italiensk selvstendig næringsdrivende (inkl. regnskap, egen skattemelding, osv.).

‍

Dette blir fort en avansert skatteplanlegging som ligger utenfor det vanlige tilfellet. For de fleste vil det tryggeste være å fortsette som vanlig ansatt med norsk lønnsslipp, betale norske trygdeavgifter og enten kun norsk skatt (< 183 dager) eller italiensk og norsk med avkortning (ved >183 dager). Du kan eventuelt rådføre deg med en skatterådgiver om det lønner seg å prøve det italienske skatteregimet.

‍

Oppsummert om skatt: Under 6 mnd i Italia -> skatt i Norge som vanlig. Over 6 mnd -> skatt i Italia, men Norge gir fradrag slik at du totalt betaler omtrent det høyeste av de to landenes skattenivå (altså ingen dobbeltskatt). Etter hvert kan du skattemessig flytte helt fra Norge. Alltid lever skattemelding i Norge så lenge du er formelt bosatt der, men oppgi betalt utenlands-skatt i meldingen. Benytt skatteavtalen, den er din venn for å unngå dobbelt opp.

‍

Trygdetilhørighet og sosiale rettigheter

‍

Minst like viktig som skatt er spørsmålet om hvilket lands trygdesystem du tilhører mens du er i Italia.

‍

Trygd handler om rett til offentlige ytelser som sykepenger, helsebehandling, pensjonsopptjening, arbeidsavklaringspenger, foreldrepermisjon osv.

‍

‍Hovedregelen i EØS er at du skal være medlem i trygden i det landet du faktisk arbeider. Det betyr i utgangspunktet at om du bor og jobber fra Italia, så skal du inn i italiensk folketrygd (previdenza sociale) i stedet for norsk folketrygd. MEN - det finnes flere unntak og avtaler som kan gjøre at du kan beholde medlemskapet i norsk folketrygd under utenlandsoppholdet.

‍

For korte og midlertidige opphold er det som oftest både mulig og anbefalt å forbli i norsk folketrygd. Norge og Italia er begge med i EØS, og EØS-regelverket har en ordning for utsendte arbeidstakere. Dersom arbeidsgiver “sender deg ut” til et annet EØS-land for en begrenset periode, kan du beholde norsk trygdetilhørighet i inntil 24 måneder (med mulighet for forlengelse) ved å søke om det hos NAV.

‍

I praksis fyller man ut et skjema for å få en såkalt A1-blankett, som er beviset på at du fortsatt er medlem i norsk folketrygd mens du jobber i Italia. Tekna påpeker at reglene for utsendte arbeidstakere gjelder tilsvarende for hjemmekontor i utlandet - altså du har rett til å regnes som utsendt selv om du sitter på en café i Napoli, så lenge perioden er fastsatt og det er avklart med NAV.

‍

‍Viktig: Ta kontakt med NAV før avreise for å avklare trygdetilhørighet og få på plass A1 dersom det er aktuelt. NAV må vurdere din situasjon konkret, men innen EØS er de som regel positive til at folk beholder sitt medlemskap om oppholdet er midlertidig.

‍

Dersom du deler tiden mellom Norge og Italia (f.eks. 50/50), er det egne regler. Per 2023 kom en ny rammeavtale i EØS som sier at hvis du jobber minst 50 % i bostedslandet, skal du inn i det landets trygd, men hvis du jobber under 50 % der, kan du velge å beholde trygden i arbeidsgivers land. I ditt tilfelle, om du bor fast i Italia og jobber 100 % hjemmefra der, så er det over 50 % i bostedslandet - da tilsier basisreglene italiensk trygd. Men igjen, her kommer unntaket for hjemmekontoravtalen: Norge og Italia har signert en avtale som åpner for at du kan søke om å være tilknyttet norsk folketrygd selv om > 50 % jobbing skjer fra bostedslandet, opp til 3 år av gangen. Kravet er at både du og arbeidsgiver er enige og sender søknad til NAV, og at du ikke har flere arbeidsgivere i ulike land. Denne fleksibiliteten kom nettopp fordi mange nå tar hjemmekontor over grensene.

‍

Hva om du ikke avklarer trygden og bare drar? Da kan du risikere at du automatisk anses som utmeldt av norsk folketrygd etter en tid, og at italiensk trygd tar over.

‍

‍Konsekvensene av å havne i feil trygdesystem kan være store: For å få norsk sykepenger, foreldrepenger, AFP osv. må du være medlem av folketrygden. Er du plutselig under italiensk trygd, vil italienske regler gjelde ved sykdom, permisjon osv. Det er ikke nok å ha norsk arbeidsgiver - trygd følger medlemskap, ikke nasjonalitet. Italiensk trygdesystem har andre satser og vilkår; for eksempel er sykepenger der mer begrenset og pensjonsalderen høyere. Du vil heller ikke tjene opp norsk pensjonspoeng for den perioden hvis du ikke er medlem. Tekna advarer faktisk om at om du mister medlemskap i folketrygden, kan du også miste rett til bedriftens tjenestepensjon og AFP. Mange kollektive forsikringer (yrkesskade, gruppeliv) forutsetter også at ansatte er i norsk trygd.

‍

‍Bottom line: Du bør absolutt sørge for å beholde norsk folketrygd så sant det er mulig, eller i det minste være veldig klar over hva du går glipp av hvis du bytter til italiensk.

‍

Som regel vil løsningen være: Forventet opphold under 1–2 år = søk om å beholde norsk trygd (A1). Opphold permanent/flere år = da melder du utflytting og går over i italiensk trygd etter hvert; eventuelt søker frivillig norsk medlemskap en periode. Ja, du kan nemlig søke om frivillig medlemskap i folketrygden om du skulle falle utenfor. For eksempel hvis oppholdet er i et land uten trygdeavtale, eller om NAV av en eller annen grunn sier du ikke er pliktig medlem, kan frivillig medlemskap sikre deg dekning. I EØS er dette sjelden nødvendig for ansatte, men nevnes for kompletthet. Om du gjør avtale om frivillig medlemskap, bør du få arbeidsgiver til å dekke den ekstra kostnaden  - det er jo i deres interesse også at du er skikkelig forsikret og de slipper trøbbel.

‍

Pensjon og opptjening

‍

Pensjon henger sammen med trygd. Alderspensjon fra folketrygden tjenes opp så lenge du står som medlem og betaler trygdeavgift av lønnen. Har du A1 og betaler norsk arbeidsgiveravgift/trygdeavgift, fortsetter du å tjene opp norsk pensjon som normalt. Går du over til italiensk trygd, vil du begynne å tjene opp rettigheter i det italienske pensjonssystemet i stedet. Heldigvis har Norge og Italia avtale gjennom EØS som gjør at pensjonsopptjening kan sammenkobles - du mister ikke det du har tjent hverken her eller der, men du får to “pensjonskapitler” som du ved pensjonsalder kan få utbetalt fra hvert land basert på opptjeningstid. Men detaljene i det går vi ikke inn på her i denne artikkelen.

‍

Det som er mer aktuelt for deg som fortsatt er ansatt i en norsk bedrift, er tjenestepensjon. Norske arbeidsgivere betaler inn prosenter av lønnen din til en pensjonsordning (f.eks. 2–5% i innskuddspensjon). Så lenge du formelt er ansatt hos dem, vil de fleste arbeidsgivere fortsette dette uansett hvor du befinner deg fysisk. NB: Noen pensjonsavtaler kan ha klausul om at du må være medlem av folketrygden - igjen et insentiv til å forbli det. Hvis du skulle gått over i italiensk ansettelsesforhold (f.eks. ved å opprette et italiensk datterselskap eller noe), ville du trolig miste norsk tjenestepensjon men da potensielt fått noe tilsvarende i Italia. Men i scenarioet vårt beholder du trolig norsk ansettelse - dermed løper også pensjonsinnbetalingene videre som før. Sjekk gjerne med arbeidsgiverens HR eller pensjonsleverandør hvordan de håndterer ansatte som jobber fra utlandet, for sikkerhets skyld.

‍

Kort oppsummert om trygd og pensjon: Snakk med NAV før du drar. Sikre deg A1-blankett for å beholde norsk folketrygd hvis mulig. Da beholder du rett til norske velferdsytelser og pensjonsopptjening som normalt. Hvis du blir medlem i italiensk trygd, må du forholde deg til italienske sykelønnsordninger, leger og NAV ekvivalenter - og norsk arbeidsgiver skal da ikke betale norsk arbeidsgiveravgift  (i så fall må de betale italienske sosiale avgifter i stedet). Det er enklere for alle parter om du kan forbli i Norges system under et tidsavgrenset opphold. Er oppholdet permanent, aksepterer du at trygden flyttes til Italia og at du senere eventuelt får pensjon fra begge land.

‍

‍

Visum og opphold: EU-regler, 90-dagersgrense og registrering

‍

Hva kreves for å bo i Italia som norsk statsborger? Heldigvis ganske lite byråkrati, siden Norge er del av EØS og Schengen. Norske borgere har i praksis samme rettigheter som EU-borgere når det gjelder opphold og arbeid i Italia. Det betyr at du ikke trenger visum for å reise inn, og du har rett til å bo og jobbe i Italia så lenge du vil - forutsatt at du følger noen enkle registreringsregler.

‍

90-dagersregelen du kanskje har hørt om (maks 90 dagers opphold i Schengen uten oppholdstillatelse) gjelder ikke strengt for oss EØS-borgere på samme måte som for turister fra f.eks. USA. Som norsk statsborger kan du fritt oppholde deg i Italia inntil 3 måneder uten noen formelle krav - utover å kunne identifisere deg med pass/nasjonalt ID-kort. Skal du være lenger enn 3 måneder, krever EU-regelverket at du registrerer deg i vertslandet. I Italia betyr det at du må melde flytting til Italia og registrere deg i det lokale folkeregisteret (Anagrafe) i kommunen du bosetter deg i. Dette kalles gjerne å søke om “Residenza”. Det er ikke en søknad om tillatelse (du har rett til opphold; de kan ikke avslå så lenge du oppfyller kravene), men en melde/registreringssak.

‍

For registrering hos kommunen kreves det at du dokumenterer to ting:

‍

1) At du har arbeid eller forsørgelse (inntekt) slik at du ikke blir en byrde for staten , og;

2) at du har helseforsikring.

‍

Arbeid kan du bevise med f.eks. arbeidskontrakt eller en bekreftelse fra din norske arbeidsgiver på at du er ansatt med lønn og jobber remote fra Italia. Alternativt, hvis du ikke formelt “jobber i Italia”, kan du registrere deg som “self-sufficient” - da må du sannsynligvis vise frem kontoutskrift/bankroll og en privat helseforsikring. Men det enkleste er å bruke jobben din som grunnlag.

‍

‍Helseforsikring-kravet kan oppfylles ved å ha med det europeiske helsetrygdkortet ditt fra HELFO (blått EU-kort), eller tegne en privat helseforsikring som dekker deg i Italia. Har du A1 og fortsatt norsk trygd, vil du kunne få et skjema (S1) fra HELFO som lar deg melde deg inn i den italienske helseordningen (SSN) uten å betale ekstra, men dette blir fort teknisk - helsetrygdkortet + A1-bevis bør holde.

‍

Når må du registrere deg? I teorien skal man gjøre det når oppholdet overstiger 3 måneder. I praksis har Italia ingen strenge grensekontroller internt, og det er ingen som kaster deg ut på dag 91. Men loven sier at du skal registrere deg i folkeregisteret i kommunen du bor så snart du har bestemt deg for å bosette deg (dvs. blir >3 mnd).

‍

Mange nordmenn drøyer litt med dette til de har ordnet fast adresse. Det er ingen bot for å la det gå litt tid , men du kan få trøbbel hvis du aldri registrerer deg og samtidig ikke kan bevise at du har vært der under 3 mnd. Politiet kan nemlig spørre om dokumentasjon på at du oppfyller oppholdsretten din dersom du ikke har registreringsbevis. Det lønner seg altså å få dette i orden. Prosessen varierer litt fra kommune til kommune, men typisk leverer du dokumentasjonene nevnt over, fyller ut et skjema og så får du et sertifikat på registrert opphold. Du får også tildelt en Codice Fiscale (italiensk skatte/personnummer) om du ikke hadde det fra før - dette nummeret trenger du for alt fra leiekontrakt til telefonabonnement, så skaff det tidlig hos Agenzia delle Entrate hvis mulig.

‍

Digial Nomade Visa: For eksempel, etter Brexit har britiske statsborgere mistet retten til fri flyt, og må nå søke om visum (f.eks. Italiensk Digital Nomad Visa) for å jobbe remote i Italia . Som norsk EØS-borger slipper du alt det styret. Du trenger ikke digital nomad-visum - den ordningen er laget for folk utenfor EU/EØS som britene.

‍

‍Visumfritt og med full arbeidsadgang: det er vår luksus takket være EØS-avtalen. Det eneste du bør gjøre ekstra, er å registrere deg på den norske ambassadens reiseregistrering.no hvis du skal være lenge i Italia. Da vet utenrikstjenesten at du oppholder deg der, noe som kan være nyttig i krise-/nødsituasjoner.

‍

Oppsummering visum/opphold:

‍

‍Inntil 3 mnd - reis med gyldig pass, ingen formaliteter kreves bortsett fra å melde adresse til hotell/politi innen 8 dager (hotell gjør det automatisk).

‍

‍Over 3 mnd – registrer deg hos kommunen (Anagrafe) for å få residency. Ta med arbeidskontrakt/inntektsbevis og HELFO-kort. Etter registrering får du et attestbevis på oppholdsrett. Da har du også rett på lokale tjenester som italiensk fastlege og kan fritt leie bolig, tegne abonnementer osv. Unnlater du registrering, blir du ikke deportert som EØS-borger, men du vil formelt stå som utflyttet fra Norge (om du meldte) og ikke innflyttet noe sted - det kan skape praktiske problemer.

‍

Så gjør det heller ordentlig. Fordelen med EU/EØS-reglene er at byråkratiet er minimalt. Ingen visumsøknad - du flytter bare, og melder fra underveis.

‍

‍

Praktiske råd: Fra bolig og internett til forsikring og forberedelser

‍

Å jobbe fra Italia høres eventyrlig ut, men suksessen ligger i detaljene.

‍

Her er noen praktiske tips og råd for å gjøre overgangen så smidig som mulig:

‍

Finn riktig bosted

‍

Hvor i Italia skal du slå deg ned? Valget av sted vil påvirke både trivsel og arbeidshverdag, så tenk gjennom hva som passer deg. Ønsker du en pulserende storby med mange tilbud, expats og kanskje bedre bredbånd - eller en rolig landsby med autentisk italiensk liv og lavere kostnader? Begge deler har sine fordeler og ulemper (mer om det snart). Uansett lønner det seg å prøvebo før du forplikter deg langtids.

‍

Mange starter med å leie midlertidig gjennom for eksempel Airbnb eller et hotell/pensjonat den første uken eller måneden. Da har du tid til å orientere deg, bli kjent med nabolag og finne noe mer permanent. Når du er på plass, bruk lokale kilder: Nettsider som Idealista.it og Immobiliare.it er populære for langtidsleie. Det finnes også Facebook-grupper (f.eks. “Affittasi Roma”) hvor boliger annonseres. Vær obs på at i storbyer som Roma og Milano går de beste utleieobjektene fort, så det kan lønne seg å kontakte et lokalt eiendomsmeglerkontor (agenzia immobiliare) for hjelp.

‍

Storby eller landsby? Italia har noe for enhver smak. I byer som Roma, Milano og Firenze får du et internasjonalt miljø, mange coworking-steder og gjerne raskt internett, men også høyere priser og mer støy.

‍

På landet eller i småbyer får du fred og autentisitet - kanskje sitter du på en historisk piazza med laptopen - samt lavere leiepriser. Til gjengjeld kan engelskferdighetene lokalt være begrenset og ting går litt tregere.

‍

‍Internett kan også variere: I sentrum av Milano kan du få lynrask fiber, mens i en toskansk fjellandsby er det ikke sikkert linjene er like moderne. Sjekk dekning - både fastnett og mobilnett - for området du vurderer å bosette deg i. Tipset er å kjøpe et italiensk SIM-kort med rikelig datapakke uansett, som backup for videosamtaler om Wi-Fi’en svikter. Data er billig i Italia (du kan få rimelige abonnement med 50–100 GB i måneden). Operatører som TIM, Vodafone, WindTre og Iliad har god 4G/5G-dekning i byer og tettsteder.

‍

Kostnadsnivå og livsstil: Generelt er levekostnadene i Italia lavere enn i Norge - særlig mat, drikke og tjenester er billigere. Husleie varierer mye: Milano og Roma nærmer seg norske priser i sentrum, mens i Sør-Italia eller på bygda kan du finne svært rimelige leiepriser. Tenk også på klima: Nord-Italia har kalde vintre (snø er ikke uvanlig i Milano), mens Sør-Italia har hete somre (40+ grader i Palermo i august). Kanskje ønsker du å unngå aircondition-maraton i feriemånedene ved å velge en region med passe klima for deg.

‍

Flyforbindelser hjem kan være et moment hvis du planlegger å besøke Norge ofte - byer som Milano, Roma, Pisa, Firenze har direktefly til Norge i normalår, mens fra en liten by må du kanskje legge inn en tog eller busstur til nærmeste storflyplass.

‍

Sørg for god internett og utstyr

‍

Som fjernarbeider er internett din livlinje, så ikke gå på kompromiss her. Når du leier bolig, spør utleier om nettforbindelsen: Fiber (fibra) eller ADSL? Hva er typisk hastighet? Om du skal ha videomøter daglig, trenger du stabil linje. Noen steder, spesielt i nye bygninger i byer, kan du få 1000 Mbps fiber, mens andre steder må du klare deg med 20 Mbps ADSL. Italienske tilbydere kan være litt trege på installasjon, så hvis boligen ikke har nett fra før, må du beregne litt tid (eller bruk mobilt nett midlertidig).

‍

‍Tips: Ha alltid en plan B for internett, f.eks. en mobil ruter eller deling av 4G fra telefon, i tilfelle linjen faller ut. Strømbrudd kan også skje (særlig på varme sommerdager når alle kjører aircondition), så vurder en UPS/batteribackup til ruteren din hvis du skal være superforberedt.

‍

Når det gjelder arbeidsutstyr, ta med det du trenger fra Norge. PC, ladere, eventuelt en ekstra skjerm (skjermer er for øvrig dyrere i Italia enn i Norge), hodetelefoner med støydemping (gull verdt om du bor i bystøy), og adapter til italienske stikkontakter (de har type L i tillegg til C/F som vi bruker - en enkel reiseadapter fikser det). Kontorstol og pult kan være en utfordring i møblert leilighet - italiafolk elsker kanskje design, men en ergonomisk kontorstol er ikke alltid standard i utleiemøbler. Vurdér å kjøpe en rimelig stol hvis du skal bli en stund; ryggen din vil takke deg.

‍

Helse og forsikring

‍

Helseforsikring og generelt det medisinske er noe du må ha i orden før du plutselig trenger det. Som nevnt under oppholdstillatelse bør du ha det europeiske helsetrygdkortet fra Helfo. Dette gir deg rett til nødvendig medisinsk behandling i offentlige helsetjenester i Italia på lik linje med italienske borgere. Har du meldt flytting og blitt registrert i italiensk helsevesen, får du et lokalt helsekort (tessera sanitaria) og velger fastlege der – men i starten er EHIC-kortet gull.

‍

‍Reiseforsikring er også lurt å ha den første perioden. En vanlig reiseforsikring varer ofte opptil 70–90 dager reise; noen kan utvides for lengre opphold. Denne dekker gjerne ting EHIC ikke dekker, som hjemtransport ved alvorlig sykdom, tyveri av eiendeler, osv. Når du blir fast bosatt, faller vanlig reiseforsikring bort, og da bør du vurdere en privat helse-/uføreforsikring om du ikke er dekket via arbeidsgiver.

‍

Dersom du beholder norsk folketrygd (A1), kan du undersøke med Helfo om du har rett på formidlede helsetjenester via NAV. Norge har avtaler som gjør at du kan få planlagt behandling i utlandet og få refundert utgifter tilsvarende norsk pris. Men dette er detaljert - hovedsaken er: Ha gyldig helsekort, og eventuelt en ekstra forsikring for trygghet. Leger og apotek i Italia fungerer bra - mange medisiner fås reseptfritt som er reseptbelagt i Norge, og du betaler ofte kun en liten egenandel på blåresept-medisiner (om du har tessera sanitaria). Det kan være nyttig å lære seg noen helse-relaterte gloser på italiensk, da ikke alle leger snakker engelsk flytende utenfor de største byene.

‍

Viktige steg før avreise

‍

Forberedelse er halve jobben! Før du reiser, lag deg en sjekkliste. Her er noen must-do punkter:

• Avklar med arbeidsgiver: Få som sagt på plass den skriftlige avtalen om fjernarbeid fra utlandet. Avklar arbeidstid (vil de at du fortsatt jobber 8-16 norsk tid?), kommunikasjonsrutiner, hvem som dekker utgifter til hjemreiser eller utstyr, osv.
• Kontakt NAV: Som nevnt, meld fra til NAV om at du skal jobbe i EØS. Søk om A1 for å beholde trygde- og pensjonsmedlemskap . Dette kan ta litt tid i saksbehandling, men det er greit. NAV kan også svare på om du behøver å melde midlertidig flytting eller ikke i folkeregisteret.
• Meld flytting til Skatteetaten om nødvendig: Planlegger du å oppholde deg i Italia i mer enn 6 måneder, skal du melde utflytting fra Norge til Folkeregisteret. Dette gjøres via skjema RF-1402B (kan sendes elektronisk). Det betyr ikke at du sier opp statsborgerskap eller mister noe, det er bare en formell registrering av bostedsendring. Fordelen er at du slipper formueskatt på eiendeler i Norge over tid, og Skatteetaten vet at du ikke skal ha vanlig skattekort (hvis det er tilfelle). Husk at hvis du senere flytter innen Italia, trenger du ikke ny utfllyttingsmelding - da holder det å oppdatere adressen med kommunen .
• Ordne folkeregisterpost: Når du melder utflytting, mister du retten til post til folkeregistrert adresse i Norge. Sørg for å få posten din enten digitalt eller ettersendt til din adresse i Italia. Viktigst er å ha Digipost/E-boks og eKontaktinfo oppdatert, slik at det meste kommer elektronisk. Mange expats bruker også familieadresse i Norge for sikkerhets skyld som “care of”.
• Bank og betaling: Det kan være lurt å opprette en lokal bankkonto i Italia, men det er ikke kritisk om du ikke har det med én gang. Norske bankkort fungerer fint i minibank og betaling (VISA/Mastercard er utbredt). Merk at kontaktløs betaling er litt mindre vanlig på små steder - ha med fysisk kort og litt kontanter i starten. Overføring av penger mellom Norge og Italia går greit via nettbank (EU-regler gjør at SEPA-overføringer er billige), eller du kan bruke tjenester som Wise for lave gebyrer. En italiensk bankkonto kan bli nyttig for å betale husleie, strømregninger etc. - enkelte italienske leverandører tar kun imot betaling fra lokal konto. For å opprette bankkonto trenger du codice fiscale og adressebevis (residenza). Dette kan du fikse etter at du har registrert deg i kommunen.
• Telefon og kommunikasjon: Skaff deg et italiensk SIM-kort rimelig fort, slik at du har et lokalnummer. Det forenkler alt fra BankID-SMS (italiensk bank) til kontakt med utleiere. De fleste operatører har gode prepaid-pakker for nye kunder. Husk å låse opp jobbmobil for utenlandske SIM om du skal bytte SIM i den.
• Språk: Du klarer deg fint med engelsk i jobbsammenheng (du jobber jo mot Norge), men for livet i Italia skader det ikke å kunne litt italiensk. Lokalbefolkningen, spesielt utenfor turistområder, setter pris på at du prøver. Vurder et italiensk språkkurs i forkant for å lære deg grunnleggende fraser - det gjør alt fra matbutikken til kommunehuset mye enklere.
• Dokumenter: Ta med nødvendige papirer: Pass (gyldig lenge nok), europeisk helsekort, kopier av arbeidskontrakt (både norsk og gjerne oversatt til engelsk/italiensk kortversjon hvis mulig), eventuelle medisinske dokumenter (vaksinekort, resepter du trenger videre, etc.). Og ikke minst: ta med førerkort hvis du planlegger å kjøre bil der (norsk førerkort er gyldig i Italia).
• Forsikringer: Som nevnt, ha reiseforsikring som dekker flyttelasset ditt og helse inntil du er etablert. Vurder innboforsikring i Italia for leiligheten din - sjekk med utleier om de krever noe. OBS: Norske innboforsikringer gjelder som regel kun mens du bor i Norge, så flytter du ut må du tegne ny i Italia om du ønsker tyveri/ulykkesdekning på tingene dine.
• Skatt og skattekort: Snakk med Skatteetaten om skattekortet ditt. Om du skal betale skatt til Norge som før, trenger du kanskje ikke gjøre noe. Men om du vet at du blir skattepliktig i Italia fra dag én (f.eks. du planlegger > 183 dager), kan det være du skal ha et annet type skattekort (eventuelt kildeskatt-opplegg eller fritak etter nordisk avtale). Mange lar arbeidsgiver fortsette trekk som normalt første året og heller søker kreditt/fradrag i etterkant - det fungerer det også. Dette er individuelt, så få rådgivning dersom du er usikker.

Puh - det var mye! Men en grundig sjekkliste nå gjør at du kan lande i Italia vel vitende om at alt det formelle er håndtert, og du kan fokusere på jobben og nyte livet.

‍

Fordeler og ulemper: Nord-Italia vs. Sør-Italia, by vs. bygd

‍

Italia er mangfoldig. Det er stor forskjell på å bo i travle Milano kontra en landlig landsby i Umbria. Her er noen betraktninger:

• Storbyliv (f.eks. Milano, Roma): Fordeler: Mange expats og internasjonalt miljø - du finner ofte nordmenn eller andre skandinaver, engelskkunnskapen er bedre og det finnes kanskje nordisk forening eller liknende. Kaféene og coworking-spaces bugner av folk som jobber remote, så du kan få et sosialt nettverk. Infrastruktur er som nevnt bedre: raskere nett, mer stabile strømnett, og tjenester som matlevering, treningssentre med engelsktalende personale osv. Fly hjem til Norge er enklest fra Milano eller Roma (direkteruter året rundt). Ulemper: Kostnadene - spesielt bolig - er høye. En ettromsleilighet i bra strøk av Milano kan koste like mye som i Oslo. Støy og mas kan være slitsomt; italienske byer har kaotisk trafikk og scooter-bråk. Temperaturen i en by kan også føles mer intens (varme somre, fuktige kalde vintre). Og ironisk nok kan det være mindre språktrening i en storby, fordi du kan klare deg på engelsk - men det er kanskje greit.
• Mindre byer/landsbyer: Fordeler: Autentisk kultur og språk - du lever som en ekte italiener. Prisene er lavere, du får kanskje en stor leilighet for prisen av et bøttekott i storbyen. Mindre stress i hverdagen, du slipper kø og trengsel. Naturen er ofte nærmere - enten havet, fjellene eller olivenlunder utenfor døra. Ulemper: Byråkratiet og systemene kan være enda treigere utenfor byene; du må kanskje smøre deg med tålmodighet på offentlige kontorer. Færre folk snakker engelsk - du må belage deg på italiensk (noe som jo kan være en motivasjon!). Sosialt kan det bli ensomt hvis du ikke integreres lokalt - det finnes ikke (alltid) et expat-miljø som tar deg imot automatisk. Også, hvis du trenger en Apple Store eller IKEA, må du kanskje kjøre langt.
• Nord vs. sør: Nord-Italia (f.eks. Lombardia, Veneto) er rikere, mer industrielt og har ry for å være litt mer “ordning och reda” (til italiensk å være). Sør-Italia (Sicilia, Calabria, Napoli-området) er mer avslappet, litt mer kaotisk administrativt, men tilbyr fantastisk klima om vinteren og kanskje varmere lokalkultur. Skatten er den samme nasjonalt (bortsett fra inpatriate-regelen hvor sør gir 90% skatterabatt), men levekostnader kan være lavere i sør. Strømkutt og vanntilførsel-problemer kan dog være mer utbredt noen steder sørpå i høysesong. Tenk igjennom hva som passer din personlighet og arbeidsstil. Trenger du “bykaos for å få puls” eller “fjelluft for å finne ro”? Fordelen er at i Italia har du alt innen togs rekkevidde, så du kan alltids reise litt rundt og kjenne på ulike steder før du bestemmer deg.
• Klima: Nord: fire årstider, kan bli kaldt (nullføre) om vinteren, mye tåke i Posletta. Midt-Italia (Toscana/Umbria): milde vintre, varme somre men ikke ekstremt ved kysten. Sør: milde vintre (10-15 grader), veldig varme somre (35-40). Kystklima vs innlandsklima varierer også (Roma kan være trykkende het i august siden den ligger innland). Klima spiller rolle for hvor behagelig det er å sitte og jobbe - aircondition kan være et must i sør på sommeren, varmepumpe i nord om vinteren.

Til syvende og sist er dine preferanser det viktigste. Noen kombinerer det beste av to verdener: f.eks. bor i en mindre by ved havet, men reiser inn til Milano en gang i måneden for storbyfølelse, eller tar august måned (når Italia tar ferie) i Norge for å slippe varmen. Fleksibiliteten er din når du jobber remote!

‍

Fjernarbeid i praksis: Arbeidshverdag, tidsforskjell og kulturforskjeller

‍

Så - du har ordnet papirene, funnet deg et fint sted og sitter klar med kaffekoppen i Italia. Hvordan sørger du for at arbeidsdagen flyter like bra som hjemme? Det er noen ting å være bevisst på i praksis:

‍

Hvilke jobber egner seg for fjernarbeid fra Italia?

‍

Først bør det sies: Ikke alle jobber lar seg gjøre remote, men veldig mange kunnskaps- og kontoryrker gjør det. Typiske jobber som egner seg er f.eks. IT-utvikling, grafisk design, oversettelse, markedsføring, kundeservice (så lenge det er online eller per telefon), regnskap/revisjon, rådgivning/konsulentarbeid, forskning og generelt alt du kan gjøre via en PC og telefon. Du har sannsynligvis allerede en jobb av denne typen siden du vurderer dette - og kanskje pandemien beviste at du kan utføre oppgavene dine like godt hjemmefra.

‍

‍Tillit og kommunikasjon med arbeidsgiver er uansett nøkkelen: Sørg for å demonstrere at du leverer varene selv om sjefen ikke ser deg hver dag. Noen opplever at fjernarbeidere må levere enda litt bedre for å bevise sin verdi - vær forberedt på det. Det krever også selvdisiplin å få jobben gjort når du ikke har et tradisjonelt kontormiljø rundt deg . Du må strukturere dagen din selv og unngå å la deg distrahere av at du f.eks. bor i en feriedestinasjon.

‍

En fordel for deg som jobber mot Norge er at du ikke har noe tidssone-forskjell å bekymre deg for. Norge og Italia ligger i samme tidssone (CET/CEST), så når klokka er 09:00 i Oslo er den 09:00 i Roma. Det betyr at du kan følge normale norske arbeidstider uten problem - veldig praktisk sammenlignet med de som jobber fra f.eks. Asia eller Amerika. Du slipper å jobbe kvelder eller tidlige morgener pga. tidsforskjell. Dette gjør også koordinering med kolleger enkelt: du er tilgjengelig samtidig som dem. En liten kulturell forskjell er at lunsjpausene i Italia gjerne tas litt senere - mange nordmenn spiser 11:30-12, mens italienere spiser 13-14. Kanskje kan du tilpasse deg litt og ta en lengre “italiensk lunsj” (med pasta al dente?) dersom det passer med jobbmøtene, og heller jobbe litt utover ettermiddagen. Men dette avhenger av jobbkulturen i din bedrift - noen norske arbeidsplasser har også fleksitid.

‍

Arbeidstid, struktur og balanse

‍

Det kan være fristende å komme i feriemodus når man sitter i vakre omgivelser og sola skinner. Men husk at du faktisk skal levere på jobb hver dag, selv om du fysisk er i Italia.

‍

Sett opp faste rutiner: Start dagen til samme tid som du ville gjort i Norge. Kle deg ordentlig om det hjelper på fokus (du kan jobbe i pysjen, men mange føler seg mer skjerpet av å skille mellom “hjemme” og “jobb” selv om de er samme sted). Lag en egen liten hjemmekontor-sone i boligen din - det hjelper hjernen å vite at “her jobber jeg, ellers slapper jeg av”. Planlegg også slutt på dagen: det er lett å gli over i å jobbe lenge når hjem og jobb er samme sted. Italias deilige kvelder fortjener at du logger av i rimelig tid og nyter dem.

‍

En fordel med Italia er at mange tjenester har lang åpningstid, men det finnes også konseptet “pausa pranzo” - en del butikker og kontor stenger et par timer midt på dagen. Kanskje du kan ta ut litt fleksitid midt på dagen og gjøre ærender når “alle andre” uansett har siesta, for så å jobbe litt senere når alt åpner igjen. Dette må selvfølgelig avklares med arbeidsgiver, men mange norske arbeidsgivere er opptatt av resultat, ikke nødvendigvis at du sitter kl 08–16 helt strikt. Husk også norske helligdager vs. italienske: Du har rett på norske fridager selv om du er i Italia (f.eks. fri på 17. mai eller Kristi Himmelfart), og må da eventuelt ta deg fri selv om Italia har vanlig arbeidsdag.

‍

Omvendt vil du oppleve at Italia har mange helligdager hvor alt stenger (25. april, 1. mai, 2. juni, 15. august m.fl.) - men da jobber du kanskje, siden din norske arbeidsgiver har vanlig dag. Dette kan være litt pussig følelse når “hele Italia” har fridag og du sitter på laptop. Et tips er å ta deg fri og bruke av ferie de dagene det virkelig er store feiringer (f.eks. Ferragosto 15. august er sommerens store feriehelligdag) - da får du deltatt i moroa lokalt og kan heller jobbe en norsk fridag senere hvor italienerne jobber. Litt fleksibilitet her øker livskvaliteten.

‍

Kontakt med kolleger og kulturforskjeller

‍

Når du sitter alene i utlandet, er det lett å kjenne seg litt isolert fra kollegene hjemme. Du går glipp av praten ved kaffemaskinen, fredagsvaflene, kanskje til og med viktige beslutningsmøter som tas fysisk. Dette må du kompensere aktivt for. Heldigvis finnes teknologien: Videomøter, chat og hyppig kommunikasjon er nøkkelen.

‍

Avtal med teamet ditt at dere har faste videomøter - kanskje en kort daglig standup eller en lengre ukentlig catch-up hvor du også får delta sosialt. Ikke vær redd for å bruke kamera; det gjør at dere “ser” hverandre og bevarer relasjoner bedre enn bare lyd. Delta på alle digitale møter du kan, og be om å bli inkludert også i uformelle settinger via video (kanskje kan du koble deg på fredagspilsen via Teams?). Regelmessige samtaler holder deg oppdatert på både fremdrift og utfordringer , og du føler deg mer som en del av gjengen selv fra avstand.

‍

Kommunikasjon i tekst (e-post, Slack, Teams-chat) kan av og til miste nyanser. Vær derfor ekstra tydelig i skrift, og bruk telefon/video når saken er viktig eller om du merker misforståelser. Det er bedre å ringe en kollega enn å gruble alene. Mange fjernarbeidere opplever at de må overkommunisere litt - del status oftere, vis at du er “tilstede” ved å svare kjapt i kjernetid, og kanskje send en ukentlig oppsummering til leder om hva du har gjort. Da føler ikke folk at du “forsvinner”.

‍

En annen smart idé er å komme på besøk til Norge innimellom hvis mulig. Kanskje du kan legge inn et par turer i året til hovedkontoret - du kan kombinere det med ferie hjemme eller lignende. Å møte kolleger ansikt til ansikt av og til gjør underverker for samarbeid og tillit. Når de vet at “Italiafareren” fortsatt er en av dem, bare med litt brunere hud, så glir ting lettere. Arbeidsgiver vil ofte se verdien i å samle teamet fysisk innimellom, så kanskje de dekker reisen – undersøk det.

‍

Når det gjelder kulturforskjeller, tenker vi her både på arbeidskultur og den generelle kulturen du lever i daglig. Du jobber fortsatt for en norsk bedrift, så norsk arbeidskultur (flat struktur, direkte kommunikasjon, lite hierarki) gjelder fortsatt for jobben. Så der blir det ikke store endringer, annet enn at du kanskje setter pris på hvor godt det norske systemet fungerer når du ser det utenfra. Den italienske arbeidskulturen opplever du mest hvis du samarbeider med noen italienere lokalt (ikke så vanlig i ditt scenario), men ellers kan det prege deg indirekte - f.eks. ved at om du jobber fra en italiensk coworkingplass, kan stemningen være annerledes (mer gestikulerende møter rundt deg, folk kommer kanskje senere på kontoret osv.).

‍

Den lokale kulturen etter jobb er en stor del av opplevelsen. Her vil du møte forskjeller: nordmenn er vant til kanskje å dra rett hjem etter jobb; i Italia går “alle” ut for en aperitivo (et glass med noe godt og snacks) i 18-19-tiden. Nordmenn er punktlige; italienere tar tidsfrister litt mer “elastiche” - men dette påvirker deg mest i fritiden (avtaler med håndverkere etc. kan skli ut). Du vil nok lære deg å bli litt mer fleksibel og tålmodig i Italia.

‍

Relevant artikkel: Hvordan bygge relasjoner med en italiener

‍

Samtidig kan du bidra med din norske effektivitet og struktur når det trengs. Pass deg for en ting: ikke jobb deg i hjel fordi du føler du må bevise noe som fjernarbeider. I Norge er vi vant til en god work-life balance, og det er viktig å bevare selv om jobben nå er hjemme hos deg 24/7. Sett grenser, ta deg fri på kvelder og helger til å oppleve Italia! Den italienske livsstilen verdsetter nettopp det sosiale, familie, mat og det gode liv. Lær av dine nye omgivelser - ta deg tid til en ekstra god lunsj, våg å logge av og ta en passeggiata (kveldstur) i ny og ne. Du skal jo gjerne hente inspirasjon og glede fra å være akkurat i Italia, det gjør deg i lengden til en mer motivert medarbeider også.

‍

Tips for å lykkes sosialt og profesjonelt:

• Vær tilgjengelig og inkluderende: Sørg for at kolleger vet at de kan ringe deg når som helst i arbeidstiden, og at du vil være med på prosjekter. Ikke la “ute av syne, ute av sinn” skje - minne dem gjerne på “Hei, jeg sitter på hjemmekontor i Italia, gi meg en lyd på Teams om noe trengs”.
• Ta initiativ: Spør om å få være med på digitale workshops, foreslå selv ideer selv om du er langt unna. Vis engasjement. Da ser ledelsen at fjernarbeid = engasjert arbeid, ikke slacking.
• Håndter isolasjon: Som nevnt, fjernarbeid kan bli ensomt . Finn deg et nettverk lokalt - kanskje er det andre digitale nomader i området? Meld deg inn i Facebook-grupper som “Digital Nomads Puglia & South Italy” eller lokale expat-grupper. Da kan du få deg noen å spise lunsj med iblant. Eller bruk coworking-spaces et par dager i uka for å omgås folk, selv om de ikke er kolleger.
• Forstå lokalt arbeidsliv: Selv om du jobber norsk, kan det være nyttig å kjenne til italiensk arbeidsrytme - f.eks. når er det ferieperioder (i august er halve Italia stengt, så forvent litt stillstand rundt deg). Også praktisk: Posten leverer kanskje ikke like sømløst som Posten Norge; planlegg litt lengre tidshorisonter for ting. Dette er ikke direkte jobbrelatert, men påvirker humøret ditt.

Til slutt, husk at du er litt pionér ved å jobbe fra utlandet. Flere og flere gjør det, men det er fortsatt nytt territorium for mange bedrifter. Du er med på å vise at det går an å kombinere norsk jobb med utenlandsk bosted. Så vær litt tålmodig med arbeidsgiveren din også - de lærer underveis hvilke rutiner som trengs. Vær åpen om utfordringer du møter (f.eks. “Hei, kan vi justere møtetidspunkt, det kolliderer med at nettet mitt faller ut hver dag kl. 12” - ting kan skje!). God kommunikasjon er alfa og omega.

‍

Konklusjon: Å jobbe fra Italia med norsk lønn kan absolutt la seg gjøre, og det kan bli en fantastisk opplevelse både for karrieren og livet ditt. Du får det beste av to verdener - norsk trygg inntekt og italiensk livskvalitet. Men nøkkelen er å gjøre hjemmeleksen: ordne de juridiske rammer, ha styr på skatt og trygd, følge oppholdsreglene og legge til rette for en god arbeidshverdag med riktig utstyr og god kommunikasjon. Da kan du sitte under en pergola med utsikt over oliventrær, nyte en espresso i pausen, og likevel levere på jobben slik du ville gjort fra Groruddalen.

‍

Lykke til, eller som de sier i Italia, in bocca al lupo! (Lykke til, bokstavelig talt “i ulvens munn”). Det ser kanskje skummelt ut, men med forberedelser blir ulven ganske så tam.

‍

God fjernarbeidsreise!

‍