Jul i Italia og Norge: likheter og forskjeller

Jul i Italia og Norge: samme høytid, helt ulik rytme

Har du noen gang lurt på hvorfor italienerne fortsatt har juletreet oppe når nordmenn for lengst har kastet granen?

Svaret er at julen rett og slett varer lenger i Italia. Der norsk jul samler seg rundt én stor kveld, er den italienske julen en sesong på nesten en måned, med flere fridager, flere gavebringere og en matkultur som skifter fra region til region.

I denne artikkelen tar jeg deg gjennom kalenderen, maten, gavene og pengene, og viser hvor like og hvor forskjellige de to landene egentlig er. Feirer du jul i Italia i år, får du også med deg det praktiske du bør vite.

Den største forskjellen: lengden på julen

I Norge bygger alt seg opp mot julaften 24. desember. Klokka 17 ringer kirkeklokkene julen inn, middagen står på bordet og gavene åpnes samme kveld.

I Italia starter julesesongen allerede 8. desember, på l'Immacolata, og den slutter ikke før 6. januar, når Befana kommer. Italienerne har til og med et ordtak for det: «L'Epifania tutte le feste porta via», helligtrekongersdag tar med seg alle høytidene.

Slik ser kalenderen ut side om side:

• 6. desember: San Nicola deler ut gaver i deler av Nordøst-Italia. I Norge en helt vanlig dag.
• 8. desember: Immacolata er offentlig fridag i Italia, og mange familier pynter juletreet denne dagen.
• 13. desember: Santa Lucia kommer med gaver til barna i blant annet Bergamo, Brescia og Verona. I Norge går Lucia i lystog.
• 23. desember: Lille julaften i Norge, med grantre, risengrynsgrøt og mandel. I Italia en vanlig arbeidsdag.
• 24. desember: La Vigilia i Italia, julaften i Norge.
• 25. desember: Natale, den store familielunsjen i Italia. Første juledag i Norge.
• 26. desember: Santo Stefano, fridag i begge land.
• 6. januar: Epifania er offentlig fridag i Italia. I Norge er trettende dag jul en vanlig arbeidsdag.

De italienske fridagene i desember og januar er fastsatt i lov 260 fra 1949: 8. desember, 25. og 26. desember, 1. januar og 6. januar.

Ifølge lov 260/1949 er blant annet Immacolata, juledag, Santo Stefano, nyttårsdag og Epifania offentlige fridager i Italia. Il Diritto, Legge 260/1949

‍

Natale con i tuoi, Pasqua con chi vuoi. Jul med familien, påske med hvem du vil. Det gamle ordtaket sier mye om hvor viktig julen er i Italia, også for dem som ikke går i kirken.

Hvem kommer egentlig med gavene?

I Norge er svaret enkelt: julenissen, på julaften. I Italia avhenger svaret av hvor du bor, og noen barn får besøk av flere figurer i løpet av sesongen.

• Babbo Natale er den italienske julenissen, og i dag den vanligste gavebringeren natt til 25. desember.
• Gesù Bambino, Jesusbarnet, kommer med gavene i mange tradisjonelle hjem. Da ligger gavene ved julekrybben, ikke under treet.
• Santa Lucia kommer natt til 13. desember i Bergamo, Brescia, Verona, Cremona og flere steder i Nord-Italia. Hun rir på et esel, og barna setter fram litt mat og høy før de legger seg. For mange barn her er Lucia viktigere enn selve julen.
• San Nicola deler ut gaver 6. desember i Trieste og deler av Friuli. Italienske aviser skriver spøkefullt at elven Piave er grensen mellom Jesusbarnets og Nikolaus' rike.
• La Befana er en gammel kone på kost som flyr over hustakene natt til 6. januar og fyller strømper med godteri. Slemme barn får kull, som i dag nesten alltid er laget av sukker.

Ifølge Money.it er navnet Befana en forvrengning av ordet «Epifania», og legenden om den gamle konen på kosten er lite kjent utenfor Italia. Money.it

‍

💡 Tips: Lucia er en fin bro mellom landene. Hos oss er hun forbundet med lys og sang i mørketiden. I Nord-Italia er hun en gavebringer som barna venter på med like stor spenning som norske barn venter på nissen.

Julemiddagen: fest i Norge, faste i Italia

Her er kontrasten kanskje størst. Den norske julaften er årets kjøttfest. Den italienske julaften var opprinnelig et fastemåltid.

Italia: fisk på julaften, festlunsj første juledag

Den katolske kirken krevde lenge et kjøttfritt måltid, di magro, kvelden før store høytider. Derfor er fisk fortsatt vanlig på il cenone della Vigilia, den store middagen på julaften. Tradisjonen står sterkest i Sør- og Midt-Italia, men du finner den over hele landet.

• Lazio og Campania: capitone (stor ål), baccalà og spaghetti med muslinger.
• Veneto: polenta med baccalà.
• Lombardia: tortelli di zucca, gresskarpasta, særlig rundt Mantova.
• Piemonte og Trentino: på første juledag blir det gjerne agnolotti del plin, bollito misto eller canederli.

Du har kanskje hørt om «de sju fiskene» på italiensk julaften? Det er i hovedsak en italiensk-amerikansk tradisjon, satt sammen av lokale skikker som aldri møttes i Italia. Spør en italiener, og de fleste har aldri hørt om den.

Ifølge avisen Domani er de sju fiskene et resultat av lokale tradisjoner som aldri møttes i Italia, men som smeltet sammen i de amerikanske Little Italy-miljøene. Domani

‍

Norge: ribbe i øst, pinnekjøtt i vest

I Norge spiser rundt ni av ti enten ribbe eller pinnekjøtt på julaften. Ribba dominerer på Østlandet, pinnekjøttet på Vestlandet, mens lutefisk står sterkest i Trøndelag og på Møre. Og nei: påstanden om at hundretusener spiser Grandiosa på julaften er en myte.

I SIFOs undersøkelse om julefeiring svarte 49 prosent ribbe og 40 prosent pinnekjøtt, og bare 13 prosent var åpne for å bytte ut julemiddagen med noe nytt. OsloMet / SIFO

‍

Panettone mot pandoro

Det norske julebordet har sju sorter. Det italienske har to kaker som deler nasjonen: panettone fra Milano, med rosiner og kandisert frukt, og pandoro fra Verona, stjerneformet og dekket av melis.

I en undersøkelse fra 2025 foretrakk 52,6 % pandoro, mot 47,4 % for panettone. Samtidig selger panettone mest i butikkene, så kampen er langt fra avgjort. I desember selges over 33 millioner av de to kakene, rundt 70 % av hele årets forbruk.

Ifølge AstraRicerche for Unione Italiana Food foretrakk 52,6 % pandoro og 47,4 % panettone i 2025. ItaliaOggi

Penger før jul: tredicesima og «halv skatt»

Både Italia og Norge har en ordning som gir ekstra penger i desember, men de fungerer helt ulikt.

I Italia får alle ansatte og pensjonister en tredicesima, en trettende månedslønn. Den er lovpålagt og ikke en bonus, men lønn du har opptjent gjennom året og som holdes tilbake til jul. Den utbetales vanligvis mellom 15. og 20. desember. I 2025 gjaldt det nesten 20 millioner arbeidstakere og over 16 millioner pensjonister. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke krav på den.

I Norge snakker vi om halv skatt, men det er egentlig ikke halv skatt. Årsskatten fordeles på 10,5 måneder, så du betaler litt mer resten av året og mindre i november eller desember.

Hele årets skatt betales over ti og en halv måned. Desember er altså ikke skattefri, men trekkfri. Kvinneguiden / Skatteetaten

‍

Poenget er det samme: begge land sørger for at du har litt ekstra å rutte med når julehandelen står på.

Krybbe, juletre og julemarkeder

I mange italienske hjem er det ikke juletreet, men il presepe, julekrybben, som er hovedattraksjonen. Tradisjonen føres tilbake til Frans av Assisi, som laget en levende julekrybbe i Greccio i 1223. Jesusbarnet legges ofte i krybben først ved midnatt på julaften.

Vil du se krybbekunst på sitt mest ekstreme, må du til Via San Gregorio Armeno i Napoli. Her selger verkstedene håndlagde figurer hele året, og ved siden av hyrder og vise menn finner du fotballspillere, popstjerner og politikere.

Juletreet står også i de fleste italienske stuer, men det kommer opp tidlig, gjerne 8. desember, og blir stående til 6. januar. I Norge pynter de fleste treet på lille julaften, ofte med små norske flagg.

Savner du norsk julemarkedsstemning, er Sør-Tirol stedet. Julemarkedet i Bolzano åpnet i 1991 som det første i Italia, og markedene i Bolzano, Merano, Bressanone, Vipiteno og Brunico holder åpent fra slutten av november til 6. januar. Bor du i Bolzano, når du de andre med tog på under en time.

Relatert lesning: Juleshopping i Milano

Kirke, TV og stemning

I Norge ringes julen inn klokka 17 på julaften, en tradisjon fra tiden da folk fikk fri da. Mange har også faste TV-ritualer som Sølvguttene og «Tre nøtter til Askepott».

Italia har sine egne ritualer. Midnattsmessen i Peterskirken er en fast post, og den har i mange år også blitt sendt på NRK. Messen holdes i praksis om kvelden, ikke ved midnatt. På TV går cinepanettone, italienske julekomedier, hvert eneste år, litt som våre egne julefilmklassikere.

Nyttårsaften: linser og rødt undertøy

Også nyttår feires med egne tradisjoner i Italia. På bordet står linser med cotechino eller zampone. Linsene skal ligne mynter og gi penger i det nye året. Mange tar også på seg rødt undertøy, helst fått i gave, for å sikre seg lykke.

Vil du vite hvor disse skikkene kommer fra, har jeg skrevet om hvordan romerne feiret nyttår.

Praktiske tips hvis du feirer jul i Italia

• 24. desember: Butikkene er åpne, men stenger ofte tidligere, rundt klokka 19 eller 20.
• 25. desember: Nesten alt er stengt. Handle inn dagen før.
• 26. desember: Varierer mye mellom kjeder og regioner. Esselunga og Coop holder vanligvis stengt, mens noen Pam- og Conad-butikker har åpent. Sjekk butikken din på forhånd.
• 8. desember og 6. januar: Offentlige fridager, så regn med stengte kontorer og banker.
• Restaurant: I Norge er de fleste restauranter stengt på julaften. I Italia er det langt vanligere å spise ute, særlig på første juledag, men bord må bestilles i god tid.

💡 Tips: Vil du oppleve den mest tradisjonelle italienske julen, bør du bli til Befana. Den 6. januar er det fest, marked og opptog i mange byer, og Piazza Navona i Roma er et klassisk sted å oppleve den.

Samme høytid, to helt ulike tempo

Norsk jul er konsentrert, hjemmekjær og tradisjonstro. Italiensk jul er lengre, mer regional og strekker seg over flere uker med fester, gavebringere og måltider. Felles for begge er at det handler om familien, maten og tradisjonene som gjentas år etter år.

Kanskje det beste er å ta det beste fra begge: ribbe på julaften, panettone i romjulen og en strømpe med godteri til Befana.

Buon Natale e God jul! 🎄

Tradisjoner varierer mye mellom regioner og familier, og åpningstider endrer seg fra år til år. Sjekk alltid lokale forhold før du planlegger.