Flytte til Italia som norsk pensjonist? Dette bør du vite før du endrer adresse

Viktig: Jeg er ikke autorisert skatteekspert eller trygderettsrådgiver. Informasjonen i denne artikkelen er basert på offentlig tilgjengelige kilder og egne erfaringer, og bør ikke erstatte profesjonell veiledning. Ta alltid kontakt med Skatteetaten, Helfo eller en kvalifisert rådgiver før du tar endelige beslutninger om flytting og skattemessig bosted.

‍

1. Når regnes du som skattemessig bosatt i Italia?

‍

Hovedregelen er at dersom du oppholder deg mer enn 183 dager i løpet av et kalenderår i Italia, regnes du som skattemessig bosatt der. Kilde

‍

Italiensk lov presiserer faktisk at over et halvt år med fysisk tilstedeværelse (183 dager, eller 184 i skuddår) gjør deg skattepliktig som resident i Italia. Dette forutsetter at du også registrerer residenza (bostedsadresse) hos en italiensk kommune.

‍

Som skattemessig bosatt i Italia må du vanligvis betale skatt til Italia av alle inntekter - inkludert pensjonen din. Du må derfor melde utflytting til Folkeregisteret i Norge (via Altinn) når du flytter, og melde adresseendring (residenza) til kommunen i Italia.

‍

Link til skatteetaten

‍

‍Husk: Skatteplikten til Norge opphører ikke automatisk selv om du melder flytting.

Hvis du fortsatt har sterk tilknytning til Norge (for eksempel eier bolig eller tilbringer mye tid der), kan Norge anse deg som skattemessig bosatt i inntil tre år etter utflytting.

‍

Det betyr i verste fall at både Norge og Italia mener de har rett til å beskatte deg. Slike dobbeltbosatt-situasjoner løses av skatteavtalen mellom Norge og Italia, som har såkalte tie-breaker-regler for å avgjøre hvilket land du skal anses bosatt i. I praksis vil man se på hvor du har ditt permanente hjem, hvor sentrum for livsinteressene dine er (familie, økonomi), osv., for å avgjøre bostedsland.

‍

💡 Skatteavtalen Norge–Italia: Det er viktig å sette seg inn i skatteavtalen fordi den fordeler beskatningsretten for ulike typer pensjon.

‍

Som hovedregel beskattes private pensjonsutbetalinger i bostedslandet Italia, mens offentlig tjenestepensjon fra Norge skal beskattes i Norge.

‍

Italia har faktisk ikke beskatningsrett på norsk offentlig pensjon med mindre du blir italiensk statsborger. Dette betyr for eksempel at alderspensjon fra folketrygden og norsk offentlig tjenestepensjon normalt fortsatt skattlegges i Norge, mens en privat tjenestepensjon vil skattlegges i Italia, og Norge vil da ikke ilegge kildeskatt på den.

‍

Skatteavtalen skal uansett forhindre dobbelbeskatning, enten ved at Italia gir fradrag for norsk skatt eller omvendt  

‍

Konsulter Skatteetaten eller en skatterådgiver i forkant, slik at du forstår hvordan din pensjon vil bli beskattet etter flytting.

‍

2. Må du søke oppholdstillatelse i Italia?

‍

Som norsk statsborger (Norge er med i EØS/Schengen) har du i praksis samme rettigheter til opphold i Italia som EU-borgere. Du trenger ikke visum eller oppholdstillatelse for å reise inn og bo i Italia. Fri bevegelighet innen EØS betyr at du kan oppholde deg i Italia så lenge du vil, så lenge du oppfyller visse enkle registreringskrav.

‍

Den såkalte 90-dagersregelen (at turister kan være maks 90 dager uten visum) gjelder ikke strengt for EØS-borgere. Men: dersom du planlegger å være i Italia i mer enn tre måneder, krever EU-regelverket at du registrerer deg i vertslandet. I Italia betyr dette at du melder flytting til Italia og skriver deg inn i det lokale folkeregisteret, Anagrafe, i kommunen du bosetter deg i. Dette kalles å søke om residenza, men merk at det egentlig ikke er en søknad om tillatelse (du har allerede rett til opphold); det er en registrering av din adresse.

‍

For å registrere residenza må du dokumentere et par ting til kommunen:

1. At du har forsørgelse/inntekt (f.eks. at du mottar pensjon) slik at du ikke blir en byrde for staten.
2. At du har helseforsikring.

Arbeidsinntekt eller pensjon kan dokumenteres med f.eks. en bekreftelse på pensjonsutbetaling eller annen inntekt. Siden du er pensjonist utenfor det italienske arbeidslivet, vil de se at du har egne midler ("economically self-sufficient"). Helseforsikring-kravet kan oppfylles ved å vise fram Europeisk helsetrygdkort fra HELFO (det blå kortet) eller en privat helseforsikring som dekker deg i Italia. (Mer om helse nedenfor.)

‍

Når du har registrert deg, vil du få et attestbevis på oppholdsrett, og du får også tildelt et italiensk personnummer dersom du ikke allerede har det. Dette kalles Codice Fiscale (et skattemessig ID-nummer) og er nødvendig for alt fra leiekontrakter til mobilabonnement i Italia. Du kan skaffe Codice Fiscale på forhånd via det italienske skattekontoret (Agenzia delle Entrate), den italienske ambassaden i Oslo, eller få det gjennom kommunen under registreringen.

‍

Kort oppsummert: Du trenger altså ikke å søke om noen oppholdstillatelse i Italia slik man må utenfor EØS. Men skal du bo der fast, må du registrere deg i kommunen innen kort tid etter 3 måneders opphold.

‍

Prosessen varierer litt fra kommune til kommune, men innebærer som regel å levere nødvendig dokumentasjon, fylle ut et skjema på Anagrafe-kontoret, og deretter få utstedt et sertifikat på registrert opphold (residenza).

‍

Gjør dette i rett orden når du først har bestemt deg for å bosette deg, det er lite byråkrati involvert, og du slipper problemer i etterkant ved at ting er formelt på plass.

‍

3. Hva med helsedekning? Må du melde deg inn i italiensk helsevesen?

‍

Ja, dersom du flytter folkeregistrert adresse til Italia og blir skattemessig bosatt der, bør du melde deg inn i den offentlige helseordningen, Servizio Sanitario Nazionale (SSN). Som registrert bosatt har du nemlig rett til helsetjenester på lik linje med italienske borgere, men du må formelt knytte deg til ordningen via din lokale helseetat (ASL - Azienda Sanitaria Locale).

‍

Det finnes to hovedveier for pensjonister:

• A. Med S1-skjema fra Norge: Hvis du mottar pensjon fra Norge, har du som EØS-borger rett til å få dekket helsetjenester i Italia av Norge, takket være EU/EØS’ trygderegler. Dette dokumenteres ved å søke Helfo om et rettighetsdokument S1 (tidligere kalt E121). S1-skjemaet bekrefter at du har rett på nødvendig helsehjelp i bostedslandet ditt, dekket av Norge. For norske pensjonister som flytter til Italia betyr det i praksis at Norge betaler Italia for din helsedekning. Du leverer S1-dokumentet til din lokale ASL i Italia, som registrerer deg inn i det italienske helsevesenet. Etter registrering får du utstedt et lokalt helsekort (tessera sanitaria) og får rett til fastlege (medico di base) m.m. på samme vilkår som innfødte. Husk: Du må selv søke Helfo om S1. Som norsk alderspensjonist bosatt i et annet EØS-land oppfyller du vilkårene for å få S1 fra Norge. (For eksempel: "Kåre har rett til rettighetsdokument S1 fra Norge fordi han mottar alderspensjon fra Norge … og bor i et annet EU/EØS-land.") Når du får innvilget S1, skal du registrere dette i Italia. Dokumentet er standardisert og aksepteres av italienske myndigheter uten oversettelse. Med S1 dekkes helsetjenester etter reglene i Italia, og du betaler da i utgangspunktet ikke noe ekstra til Italia for sykehus/lege da kostnadene refunderes mellom Norge og Italia. (NB: Når du har S1, vil du som oftest fortsatt måtte betale norsk trygdeavgift av pensjonen din, se punkt 4 om folketrygd.)

• B. Meld deg inn i italiensk helsevesen for egen regning: Hvis du ikke har S1 (for eksempel dersom du ikke kvalifiserer eller velger det bort), kan du likevel bli medlem av italiensk helsevesen ved å betale en årlig medlemsavgift. Tidligere var denne summen variabel (ofte beregnet ut fra inntekt og region, typisk noen hundre euro i året per pensjonist), men fra 2024 har Italia standardisert ordningen. Det er nå fastsatt en årlig minimumskostnad på €2000 per person (maks €2700 avhengig av inntekt) for frivillig innmelding i SSN for utlendinger uten arbeid i Italia. Dette innebærer at mange pensjonister som melder seg inn betaler rundt €2000 i året hver for full tilgang til det offentlige helsevesenet. Du betaler beløpet til helseetaten (ASL) i din region ved innmelding, og får dermed det samme helsekortet (tessera sanitaria) og rettighetene som lokalbefolkningen. Dette kan være et godt alternativ dersom du ikke har rett på S1. Kostnaden kan virke høy, men det dekker da lege, sykehus og nødvendige medisiner/subsidier på lik linje med italienerne. Tips: Sjekk med din lokale ASL hva gjeldende sats er og hvilke dokumenter de trenger. Den nye standardregelen på €2000 gjelder primært ikke-yrkesaktive utlendinger som bor i Italia (f.eks. pensjonister på oppholdstillatelse), og sørger for at man har oppfylt kravet om helseforsikring. Alternativt kan du velge å stå utenfor det offentlige og tegne privat helseforsikring, men for en helårsboende pensjonist vil som regel medlemskap i SSN lønne seg økonomisk og praktisk.

👉 Kort oppsummert: Meld deg inn i det italienske helsevesenet når du blir bosatt. Enten via et S1-skjema (slik at Norge dekker helsen din i Italia) eller ved å betale for medlemskap. Da får du en fastlege i Italia og tilgang på offentlige sykehus på linje med andre. Uten medlemskap/S1 må du ha privat forsikring og stå for utlegg selv, og du risikerer høye kostnader ved sykdom. Det blå helsetrygdkortet (EHIC) fra Norge gjelder kun for midlertidige opphold og dekker ikke en fastboende situasjon  . Sørg derfor for å få formell helsedekning på plass i Italia gjennom en av de to metodene over så snart du flytter.

‍

4. Beholder du medlemskapet i norsk folketrygd?

‍

Dette er et av de viktigste punktene å avklare før du flytter. Som hovedregel: Nei, du beholder ikke automatisk medlemskapet. Hvis du bosetter deg fast i et annet EØS-land, er det trygdereglene i det landet som gjelder for deg, du omfattes da av italiensk trygdesystem, og medlemskapet i den norske folketrygden opphører som hovedregel .

‍

Norske regler sier at du mister folketrygdmedlemskapet dersom du skal oppholde deg i utlandet i 12 måneder eller mer sammenhengende. Du mister det også hvis du er i utlandet mer enn 6 måneder per år i to eller flere år på rad. Dette gjelder selv om du beholder bolig i Norge, er norsk statsborger og fortsatt betaler skatt til Norge. Mange "delen-pensjonister" har utnyttet unntaket ved å pendle: du kan for eksempel oppholde deg ca. halve året i utlandet og halve året i Norge uten å miste medlemskapet (6 måneder-regelen). Men i det øyeblikk du overstiger disse grensene, kan Helfo vurdere at du ikke lenger anses som bosatt i Norge, og da opphører folketrygdmedlemskapet ditt.

‍

Det skjer altså ikke automatisk samme dag du melder utflytting, Helfo gjør en konkret vurdering basert på hvor lenge og hvor fast du har flyttet. Men i praksis vil de fleste pensjonister som flytter permanent til Italia miste det obligatoriske medlemskapet etter hvert. Konsekvensene av å ikke være medlem i folketrygden er betydelige: du mister retten til en del ytelser og støtteordninger fra NAV, og du har ikke lenger rett til gratis behandling i norsk offentlig helsevesen om du skulle bli syk på besøk i Norge . For eksempel har du ikke lenger fastlege i Norge, og du må betale full pris for eventuell sykehusbehandling under opphold i Norge  (med mindre du bruker EU-helsetrygdkort fra Italia, siden du da regnes som turist fra et annet EØS-land). Du beholder selvfølgelig retten til opptjent norsk alderspensjon uansett (den kan utbetales til utlandet) , men øvrige trygderettigheter avvikles som nevnt.

‍

Kan du beholde folketrygdmedlemskapet? Noen klarer å beholde medlemskapet en periode ved å pendle mellom Norge og Italia (f.eks. dele året slik at man ikke overstiger 6-månedersgrensen). Som nevnt er regelen at du kan oppholde deg inntil 6 mnd i utlandet per år over flere år og fortsatt anses bosatt i Norge . Dette kan passe for de som vil bo vinterhalvåret i Italia og sommerhalvåret i Norge. Men dersom planen din er å bo mer enn 183 dager i Italia hvert år, må du forberede deg på å miste folketrygden. Du kan da søke om frivillig medlemskap i folketrygden. NAV har ordninger der man mot å betale en ekstra trygdeavgift selv kan fortsette å være medlem helt eller delvis . Et slikt frivillig medlemskap kan for eksempel begrenses til kun helserettigheter, eller inkludere sykepenger, opptjening av ny pensjon etc., avhengig av hva du betaler . Hvor mye det koster varierer (det kommer an på om du har arbeidsgiver som betaler noe, om du bor i/utenfor EØS, hvilke dekninger du velger, mm.) . Mange pensjonister velger kun frivillig medlemskap som dekker helse, for å ha en fot innenfor systemet ved behov for behandling i Norge. Vær obs: Dersom du ikke har frivillig medlemskap og ikke er medlem i norsk trygd, vil du heller ikke tjene opp nye rettigheter i Norge (for eksempel får du ikke opptjening av tilleggspensjon, og du opptjener ikke rett til norsk uføretrygd skulle noe skje).

‍

Praktiske råd: Ta kontakt med Helfo/NAV Internasjonalt i god tid før du flytter, og hør hvordan du ligger an i forhold til folketrygden. De kan gi råd tilpasset din situasjon. Noen pensjonister som har delt bosted, eiendom i Norge og sterk tilknytning, har argumentert for å beholde trygden – men det er ingen garanti. Ofte ender man opp med italiensk trygdedekning (helse) og må støtte seg på private ordninger ved behov i Norge. Sett deg også inn i hvilke rettigheter du har gjennom EØS-avtalen – for eksempel kan du få beregnet og medregnet botid i Italia dersom du senere skulle flytte hjem og trenge visse ytelser. Kort sagt: vær forberedt på at flytting kan kutte navlestrengen til NAV, og planlegg deretter.

5. Tips fra andre pensjonister

‍

Til slutt noen erfaringsbaserte tips og råd fra nordmenn som allerede har gjort flyttingen:

• Søk S1-skjema tidlig: Prosessen med Helfo kan ta tid, så legg inn søknad om S1 i god tid før du trenger det. Dette sikrer at du har det i hende når du skal registrere deg hos ASL i Italia. Husk at du må ha norsk pensjon og gjerne adressen registrert utflyttet før Helfo utsteder S1 , så timingen er viktig.

• Kommuniser med myndighetene: Ta en prat med både Skatteetaten og Helfo/NAV før du flytter. Spør om råd basert på din situasjon – for eksempel om skatteplikt, trygd og pensjon. Det er bedre å få avklart spørsmål før du står i to land samtidig. Skatteetaten kan veilede om utflytting og eventuell kildeskatt, mens NAV/Helfo kan fortelle om trygd og helserettigheter. Noter navn på de du snakker med og få gjerne bekreftelser skriftlig per e-post for ettertiden.

• Les skatteavtalen mellom Norge og Italia: Skatteavtalen påvirker hvordan pensjonen din beskattes, som nevnt over. For eksempel vil en privat OTP-pensjon beskattes i Italia, mens folketrygdens alderspensjon fortsatt skattlegges i Norge. Avtalen sikrer også kredittfradrag så du unngår dobbelt skatt. Det kan være tung materie, men Skatteetaten har forenklede forklaringer og Deloitte m.fl. har skrevet om det for pensjonister. Sett deg inn i hovedpunktene slik at det ikke kommer overraskelser ved første skattemelding i Italia.

• Hvis du ikke har S1: sjekk kostnader i din region: Som nevnt kan innmelding i det italienske helsevesenet koste et par tusen euro i året. Dette er likevel ofte billigere enn full privat forsikring for eldre. Men sjekk gjerne med din region/ASL, tidligere var det forskjeller, og selv med nye satser kan det variere litt innenfor €2000–2700-spennet avhengig av inntekt . Noen regioner hadde også egne ordninger eller rabatter for pensjonister, men dette forandrer seg. Få oversikt over prisen og hva den dekker (f.eks. om ektefelle kan medforsikres osv.).

• Bevar bånd til Norge: Selv om du flytter, trenger du ikke kappe alle bånd. Mange pensjonister legger opp til å tilbringe noe tid i Norge hvert år, ikke bare av familiære og sosiale grunner, men også praktiske. Ved å være jevnlig i Norge kan du opprettholde for eksempel bankforbindelser, forsikringer og annet som kan være enklere når man ikke er helt fraværende. Visse rettigheter (som stemmerett ved lokalvalg, fastlegeordningen m.m.) faller bort når du ikke er folkeregistrert, men du kan likevel ha nytte av nettverket ditt i Norge om noe skulle oppstå. Og ikke minst: det kan være lurt å ha en plan for sykehusopphold eller lignende i Norge hvis du skulle være uheldig mens du er på besøk, ha reiseforsikring som dekker slikt, eller bruk italiensk helsekort/EHIC i Norge når du er der på ferie.

Avslutningsvis, å flytte til Italia som pensjonist krever en del forberedelser, men med god planlegging kan du nyte la dolce vita uten store bekymringer. Sørg for å ha papirene i orden, vite hvor du skal betale skatt, og ha helsesikkerheten på plass – da ligger alt til rette for en solrik og bekymringsfri pensjonisttilværelse i Italia. Lykke til!

‍

Kilder: Norske og italienske regelverksdokumenter og veiledere er brukt for å kvalitetssikre informasjonen. Blant annet Skatteetaten, Deloitte Norge, Helfo/Helsenorge, Italienske immigrasjons- og skattesider, samt erfaringsartikler som mine egene guider og nyhetsoppslag fra Finansavisen og Medium. Disse kildene belyser alt fra skatteregler til helseforsikring, og rådene over bygger på denne dokumentasjonen. Linker er i teksten.