Boligmarkedet i Italia 2027: priser, prognoser og råd for norske kjøpere

Boligmarkedet i Italia 2027: kort fortalt

Boligprisene i Italia fortsetter å stige, men saktere enn i fjor og langt fra like mye overalt. Antall salg har flatet ut, boliglånsrentene har krøpet opp igjen etter to rentehevinger fra ECB, og kronen er rundt ti prosent sterkere mot euro enn den var i januar.

For deg som vurderer feriebolig, utleiebolig eller å flytte til Italia, betyr det et marked med litt mer forhandlingsrom enn i fjor, men ingen grunn til å vente på et prisras.

Her får du de ferskeste tallene, prognosene for 2027, nye regler for utleie og skatt, og hva du som nordmann bør passe på før du gir bud.

Tallene er oppdatert per 25. oktober 2026. Vi oppdaterer artikkelen når det italienske statsbudsjettet for 2027 er vedtatt.

‍

Fem ting du må vite om 2027

• Prisene stiger fortsatt: ISTAT målte en prisvekst på 4,0 % fra 2. kvartal 2025 til 2. kvartal 2026. Nye boliger steg 5,0 %, brukte boliger 3,7 %.
• Salget står stille: 201 596 boliger skiftet eier i 2. kvartal 2026, bare 0,1 % flere enn året før.
• Rentene har snudd: ECB hevet renten i juni og september 2026. Snittrenten på nye boliglån i Italia var 3,61 % i september, mot 3,25 % ett år tidligere.
• Kronen jobber for deg: En euro kostet 10,47 kroner 23. oktober, mot 11,67 i snitt i januar.
• Mye avhenger av budsjettet: Italias statsbudsjett for 2027 er ikke vedtatt. Det kan endre renoveringsfradrag, utleieskatt og fordeler for unge kjøpere.

Slik gikk 2026: fasit mot fjorårets prognoser

I fjor skrev vi at 2026 ville gi en moderat prisvekst på 2 til 4 %. Fasiten ble høyere. ISTAT målte +5,1 % i 1. kvartal og +4,0 % i 2. kvartal. Allerede etter første halvår ligger hele 2026 an til en gjennomsnittlig prisvekst på minst 3,8 %.

ISTAT: Boligprisindeksen steg 4,0 % år over år i 2. kvartal 2026 og 1,7 % fra kvartalet før. Torino hadde sterkest vekst av storbyene. ANSA, 17. september 2026

Prisene steg mest i midten av landet

Det var ikke nord som ledet an i år. Sentrum av Italia, altså Toscana, Umbria, Marche og Lazio, hadde sterkest vekst med 5,1 %. Sør og øyene hadde svakest med 2,6 %.

‍

‍

Blant storbyene var Torino årets vinner med 8,5 %. Milano, som har vært motoren i markedet i ti år, falt til 2,4 % fra 7,1 % kvartalet før.

Salget gikk fra vekst til stillstand

2025 var et sterkt år med 766 756 boligsalg, 6,4 % flere enn året før. I 1. kvartal 2026 var veksten fortsatt 4,4 %, men i 2. kvartal stoppet den nesten helt opp. Salget falt 8,3 % i Firenze, var uendret i Milano og økte bare 0,4 % i Roma.

Nesten halvparten av kjøpene (46,6 %) ble finansiert med boliglån, og 72,7 % ble gjort med «prima casa»-fordelen, som krever at kjøperen bor i kommunen. Det er altså italienere som kjøper sin egen bolig, som driver markedet. Ikke utenlandske ferieboligkjøpere.

Agenzia delle Entrate (OMI): 201 596 boligsalg i 2. kvartal 2026, en økning på 0,1 % fra samme kvartal året før. MutuiSupermarket, september 2026

Hva vi bommet på i fjor

Vi liker å være ærlige om det vi tok feil av:

• Renten: Vi regnet med fortsatt lave renter. ECB hevet i stedet to ganger, og innskuddsrenten er nå 2,50 %.
• Milano og OL: Vi skrev at enkelte bydeler kunne få en «OL-premie». Effekten kom i Cortina, ikke i Milano, der prisantydningen bare steg 1,9 % det siste året.
• Sør-Italia: Vi trodde Napoli og Palermo kunne vokse 4 til 6 % i året. Palermo kom på 4,8 %, Napoli på 1,6 %, og sør og øyene samlet hadde lavest vekst i landet.
• Utenlandske kjøpere: Vi gjenga et anslag om at opp mot 60 % av kjøperne var utenlandske. Det holder ikke. Ingen offentlig statistikk viser det, og tallene for prima casa peker tydelig i motsatt retning.

Et marked der prisene stiger 4 % mens salget står stille, er et marked der selgerne fortsatt bestemmer prisen, men der du som kjøper har fått bedre tid.

Prognoser for 2027: hva ekspertene tror

Prognosene spriker mer enn vanlig, og det skyldes først og fremst renten. Jo mer kreditten strammes inn, jo færre kjøpere.

‍

‍

Nomisma: forsiktig

Analysehuset Nomisma i Bologna venter at salget går litt ned i 2027, og at prisene stiger mindre enn inflasjonen. Det betyr et lite fall i realverdi. Nomisma peker på at strammere kreditt pleier å slå ut i salget omtrent to kvartaler senere, og rentehevingene i juni og september 2026 vil dermed merkes tidlig i 2027.

Nomisma venter et svakere 2027, med færre boligsalg og en prisvekst som ikke holder tritt med inflasjonen. Nomisma, 2. observatorium 2026

Scenari Immobiliari: optimistisk

Scenari Immobiliari la i september fram et langt lysere bilde: 840 000 boligsalg i 2027, rundt 5 % flere enn i år, og en prisvekst på over 4 % i året.

Vår vurdering

Vi tror på en prisvekst på 1 til 3 % nasjonalt i 2027, med store lokale forskjeller. Lite tilbud holder prisene oppe, mens høyere renter demper etterspørselen. Milano er det mest usikre markedet: høyest pris, nesten ingen vekst og litt fallende leier. Torino, Genova og Roma har mest fart.

💡 Tips: Når salget står stille mens prisantydningen stiger, øker avstanden mellom det selgeren ber om og det kjøperen faktisk betaler. Nomisma målte et snittavslag på 10,4 % og en salgstid på i underkant av sju måneder. Ikke vær redd for å by godt under prisantydningen, særlig på boliger som har ligget ute en stund.

Prognoser er anslag, ikke fasit. Bruk dem som retning, ikke som regnestykke.

Renter og boliglån i 2027

ECB etter rentehevingene

Etter flere år med rentekutt snudde ECB i 2026. Med en inflasjon i euroområdet på 3,3 % i august hevet sentralbanken renten i juni og igjen i september. Innskuddsrenten er nå 2,50 %. Neste rentemøte er 29. oktober. Markedet venter uendret rente, men en ny heving i desember er ikke utelukket.

Fast eller flytende rente

Italienerne velger nesten alltid fastrente. Hele 92,2 % av lånesøknadene i 2026 gjaldt fast rente. I august var gjennomsnittlig etterspurt fastrente 3,46 % og flytende rente 2,80 % (nominell rente, TAN). For en seconda casa starter de beste fastrentetilbudene på rundt 3,7 % i effektiv rente (TAEG).

Snittrenten på nye boliglån i Italia var 3,61 % i september 2026, opp fra 3,25 % ett år tidligere. ABI, september 2026

Kan nordmenn få boliglån i Italia?

Ja, men regn med strengere krav enn italienske kjøpere møter. Banken gir som regel lavere belåningsgrad når du ikke bor i Italia, vil ha inntektsdokumentasjon oversatt og krever ofte en italiensk bankkonto. Mange nordmenn finansierer derfor kjøpet med egenkapital eller med lån i Norge, for eksempel ved å øke lånet på boligen hjemme.

Låner du i Norge, låner du i kroner og betaler i euro. Da tar du valutarisiko, og det bringer oss til faktoren mange glemmer.

Kronekursen: den glemte faktoren

For en norsk kjøper betyr valutakursen ofte mer enn den italienske prisveksten. I januar 2026 kostet en euro i snitt 11,67 kroner. 23. oktober kostet den 10,47.

En bolig til 250 000 euro kostet dermed rundt 2,92 millioner kroner i januar, men bare 2,62 millioner i oktober. Kronen har spart deg for rundt 300 000 kroner, mer enn hele prisveksten i Italia det siste året.

‍

‍

💡 Tips: Ikke overfør kjøpesummen gjennom vanlig nettbank uten å sjekke kursen. Sammenlign bankens kurs med en valutatjeneste, og vurder å låse kursen med en terminavtale når du har signert compromesso og vet hvor mye du skal betale, og når.

Regionsoversikt 2027: priser og utvikling

Oversikten viser gjennomsnittlig prisantydning per kvadratmeter i september 2026 og endringen siste år, ifølge Immobiliare.it. Husk at prisantydning ikke er det samme som oppnådd pris. ISTAT måler faktiske kjøpesummer, og OMI teller antall salg.

‍

‍

Nord: Milano, Torino, sjøene og fjellet

Milano er fortsatt Italias dyreste by med 5 665 euro per kvadratmeter, men veksten har nesten stoppet opp (+1,9 %), og leiene har falt litt. Torino er årets overraskelse med 2 292 euro og +8,7 %, fortsatt under halvparten av Milano-prisen. Genova (+8,2 %) har løftet Liguria til nest dyreste region.

Ved sjøene stiger prisene godt. Como-provinsen ligger på 2 426 euro (+7,5 %) og Brescia-provinsen, som dekker vestsiden av Gardasjøen, på 2 445 euro (+6,8 %). Provinssnittet skjuler likevel at boliger ved vannet koster langt mer. Trentino-Alto Adige er dyreste region med 3 774 euro, og Cortina d'Ampezzo ligger i en klasse for seg etter OL, med rundt 12 800 euro i snitt.

Relatert lesning: Flytte til Lombardia: levekostnader

Sentrum: Roma, Firenze, Toscana og Bologna

Roma fikk ingen nedtur etter jubileumsåret 2025. Prisantydningen steg 6,4 % til 3 875 euro. Firenze er nest dyrest med 4 779 euro, men salget falt kraftig, og det er stopp for nye korttidsutleier i store deler av sentrum. Toscana som region ligger på 2 700 euro (+4,9 %), og leiene har steget hele 7,7 %. Bologna har steget 4,3 %, mens leiene har falt.

Sør: Napoli, Puglia og Calabria

Napoli ligger nå på 3 025 euro og er ikke lenger noe kupp. Puglia er rimelig med 1 456 euro, men veksten var bare 1,5 %, svakere enn ryktet skulle tilsi. Bari skiller seg ut med +5,2 %. Calabria er fortsatt billigst i Italia og eneste region under 1 000 euro per kvadratmeter (972 euro).

Øyene: Sicilia og Sardegna

Palermo går godt med 1 592 euro og +4,8 %, mens Sicilia som helhet bare steg 1,3 % (1 185 euro). Sardegna ligger på 2 542 euro (+3,5 %), og Cagliari på 2 706.

💡 Tips: Lav pris betyr ikke automatisk en god investering. I små sørlige landsbyer kan det ta år å selge igjen. Se etter steder med flyplass innen en time, folk som bor der hele året og turisme utover juli og august.

Utleie i 2027: nye regler og realistisk avkastning

For mange nordmenn er utleie det som får regnestykket til å gå opp. Reglene har blitt strengere, og skatten har økt for deg som har mer enn én utleiebolig.

Korttidsutleie: dette gjelder fra 2026

• CIN-kode: Alle boliger som leies ut på korttid, må ha den nasjonale identifikasjonskoden CIN, og koden skal stå i annonsen. Mangler du den, risikerer du bot.
• Cedolare secca 21 og 26 %: Du kan velge flat skatt på 21 % for én bolig. Bolig nummer to beskattes med 26 %.
• Tre boliger eller flere: Da regnes utleien som næringsvirksomhet, og du må ha momsnummer (partita IVA).

Fra 2026 er cedolare secca 21 % for én valgfri bolig og 26 % for de øvrige. Fra tredje bolig regnes korttidsutleie som næring. SimulaMutuo, statsbudsjettet for 2026

Byer med stopp eller tak

• Firenze: Nye korttidsutleier er forbudt i UNESCO-sentrum siden 2025. Fra 21. juni 2026 gjelder forbudet også i nabobydelene (sone A3 og A4).
• Venezia: Ingen nye turistutleier over 120 dager i året i den historiske bykjernen. Stoppen gjelder til 31. desember 2026.
• Roma: Kommunen arbeider med et tak på rundt 100 netter i året og egne grenser per bydel. Dette er foreløpig et forslag.

Skal du leie ut, sjekk kommunens regler før du gir bud, ikke etter.

Langtidsleie som alternativ

Langtidsleie gir mindre arbeid og jevnere inntekt. Leiene i Italia steg 3,9 % det siste året, samtidig som tilbudet av utleieboliger har økt 12,6 %. I budsjettarbeidet for 2027 ligger det et forslag om flat skatt på bare 5 % for regulerte leiekontrakter (canone concordato). Blir det vedtatt, kan langtidsleie bli et klart bedre alternativ enn i dag.

Realistisk avkastning

Brutto leieavkastning ved langtidsleie, beregnet ut fra prisantydning og leieantydning i september 2026:

• Milano: rundt 4,7 %
• Bologna: rundt 5,2 %
• Firenze: rundt 5,5 %
• Roma: rundt 5,9 %
• Palermo: rundt 7,3 %

Bruttotallene ser fine ut, men det er netto som teller. Et eksempel: En ferieleilighet til 250 000 euro leies ut 120 netter i året til 140 euro natten. Det gir 16 800 euro i leieinntekt, eller 6,7 % brutto. Trekker du fra 21 % cedolare secca, forvaltning og rengjøring, plattformgebyr, felleskostnader, IMU, strøm og forsikring, sitter du igjen med rundt 4 400 euro. Det er under 2 % netto, før kjøpskostnadene.

Med samme bolig leid ut på langtid til 1 000 euro i måneden blir netto rundt 6 300 euro, altså mer enn ved korttidsutleie i vårt eksempel. Prøv selv:

‍

Egne beregninger med anslåtte kostnader. Tallene varierer mye fra bolig til bolig.

Kostnader ved kjøp og eierskap

Registeravgift og prezzo-valore

Kjøper du en brukt bolig av en privatperson som seconda casa, betaler du 9 % registeravgift (imposta di registro), minst 1 000 euro, pluss 50 euro i imposta ipotecaria og 50 euro i imposta catastale.

Det mange nordmenn ikke vet: Avgiften beregnes som hovedregel ikke av kjøpesummen, men av katasterverdien (prezzo-valore). Grunnlaget er rendita catastale × 1,05 × 120. Med en rendita på 600 euro blir grunnlaget 75 600 euro og registeravgiften 6 804 euro, selv om boligen koster 250 000 euro.

Prima casa gir 2 % registeravgift, men da må du flytte bostedsadressen til kommunen innen 18 måneder. Det er bare aktuelt hvis du faktisk flytter til Italia. Kjøper du nytt fra utbygger, betaler du moms (IVA) i stedet: 10 % for seconda casa, 4 % for prima casa og 22 % for luksusboliger.

Ved kjøp av seconda casa fra privatperson er registeravgiften 9 %, med et minimum på 1 000 euro, i tillegg til faste avgifter på 50 euro. Agenzia delle Entrate

‍

‍

Notar, megler og andre kostnader

Notarhonoraret avhenger av kjøpesummen og arbeidet og ligger typisk på noen tusen euro. Megleren tar som regel 2 til 4 % pluss moms, og ofte fra både kjøper og selger. Regn også med kostnader til teknisk gjennomgang (geometra), oversettelse og eventuelt advokat.

IMU: den årlige eiendomsskatten

For seconda casa betaler du IMU hvert år, fordelt på juni og desember. Grunnsatsen er 0,86 %, men kommunene kan øke den til 1,06 %, og noen steder til 1,14 %. Grunnlaget er rendita catastale × 1,05 × 160. Med en rendita på 600 euro blir IMU rundt 870 euro i året med grunnsatsen.

Kjøpsprosessen steg for steg

Kjøpsprosessen i Italia er tryggere enn mange tror, fordi notaren har ansvar for at handelen er lovlig og blir registrert. Men stegene er annerledes enn i Norge, og forpliktelsene kommer tidligere.

‍

‍

Det viktigste å forstå: Et skriftlig bud (proposta d'acquisto) blir bindende for deg i det øyeblikket selgeren aksepterer det. Compromesso er en bindende forhåndsavtale der du betaler et depositum (caparra). Trekker du deg, taper du depositumet. Trekker selgeren seg, må han betale deg det dobbelte.

‍

Norsk skatt når du eier bolig i Italia

Mange tror de må betale skatt av boligen både i Norge og Italia. Det stemmer ikke. Skatteavtalen mellom Norge og Italia bruker unntaksmetoden: Formuen og leieinntekten fra boligen skattlegges i Italia, ikke i Norge.

Skatteetaten: For bolig i Italia skattlegges verken formue eller inntekt i Norge. Skatteetaten

• Opplysningsplikt: Du må likevel føre boligen og eventuell leieinntekt i den norske skattemeldingen. Inntekten merkes som ikke skattepliktig i Norge.
• Formuesverdi: Boligen får en formuesverdi som er en andel av markedsverdien. Se Skatteetatens regler for bolig i utlandet.
• Gjeldsfradrag: Hovedregelen er at gjeldsrentene fordeles forholdsmessig mellom Norge og utlandet. Det finnes særregler for bolig i andre EØS-land, så les Skatteetatens veiledning om gjeld i utlandet.
• Salg: Skal du selge med gevinst, bør du sjekke skatteavtalen og snakke med en rådgiver først.

Arv

Italia har arveavgift. Ektefelle og barn betaler 4 % av det som overstiger 1 million euro per arving. Norge har ikke hatt arveavgift siden 2014, men italienske og norske arveregler kan kollidere. Lag testament, og spør en advokat om du bør velge norsk lov for arveoppgjøret.

Dette er generell informasjon, ikke skatterådgivning. Situasjonen din kan avvike.

Statsbudsjettet for 2027: dette kan endre seg

Den italienske regjeringen la fram hovedlinjene i budsjettet i oktober, men budsjettet skal ikke vedtas før innen 31. desember 2026. Her er status per 25. oktober:

‍

‍

Merk at renoveringsfradragene trekkes fra italiensk inntektsskatt (IRPEF). Har du ingen skattepliktig inntekt i Italia, kan du ha liten nytte av dem. Snakk med en italiensk regnskapsfører (commercialista) før du regner fradraget inn i budsjettet.

Budsjettforslaget for 2027 kan forlenge dagens boligfradrag og innføre 5 % skatt på regulert langtidsleie. Sky TG24, 22. oktober 2026

Energikrav fra EU: hva betyr de for boligen du kjøper?

EUs direktiv om bygningers energiytelse, i Italia kjent som «Case Green», skulle vært innført i italiensk lov innen 29. mai 2026. Italia rakk ikke fristen, og EU-kommisjonen har åpnet sak. Det er foreløpig ingen plikt til å renovere enkeltboliger.

Målet er å redusere energibruken i boligmassen med 16 % innen 2030 og med 20 til 22 % innen 2035, og å fase ut gasskjeler innen 2040. Italia skal levere en nasjonal renoveringsplan innen utgangen av 2026.

Selv uten plikt betyr energiklassen allerede noe for pris, lån og utleie. Mange banker tilbyr grønne lån (mutui green) med lavere rente for boliger i høy energiklasse, og andelen kjøp i klasse A og B øker. Be alltid om energiattesten (APE) før du gir bud, og regn med at en gammel steinbolig i klasse G kan kreve store investeringer på sikt.

Flytte til Italia: 7 %-ordningen og flat tax

Skal du flytte til Italia og bli skattemessig bosatt der, finnes det to ordninger som kan være aktuelle:

• 7 % for pensjonister: Pensjonister som flytter til en kommune med opptil 30 000 innbyggere i Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Molise, Puglia, Sardegna eller Sicilia, kan betale 7 % flat skatt på utenlandsk inntekt i inntil ti år. Grensen ble hevet fra 20 000 innbyggere i april 2026. Du kan ikke ha vært skattemessig bosatt i Italia de fem siste årene.
• Flat tax for nye innbyggere: 300 000 euro i året på all utenlandsk inntekt. Ordningen er bare interessant for svært formuende.

For norske pensjonister er det viktig å avklare hvordan 7 %-ordningen virker sammen med skatteavtalen. Offentlig tjenestepensjon kan for eksempel fortsatt skattlegges i Norge.

Trender: landsbyer, 1-euro-hus og fjernarbeid

Utenlandske kjøpere ser etter hus, ikke leiligheter, og etter havet, men ikke nødvendigvis første rekke. Ifølge boligportalen Gate-away.com gjaldt rundt tre av fire henvendelser fra utlandet i første halvår 2026 villaer, landhus og eneboliger. Over halvparten gjaldt boliger innen 10 km fra kysten, men bare rundt én av fem innen 1 km. Toscana er den mest etterspurte regionen.

Det sier noe om hvor verdiene kan komme: landsbyene like innenfor kysten, der prisene er lavere og hverdagen mer italiensk. Fjernarbeid gjør det mulig for flere å bo der en større del av året.

1-euro-husene finnes fortsatt, men de passer best for deg som vil ha et prosjekt, har god tid og en solid buffer. Kravene til renovering og frister er strenge, og totalprisen blir sjelden lav.

‍

Sjekkliste for nordmenn

Bruk listen før og under kjøpet. Krysser du av, husker nettleseren det til neste gang.

‍

Ofte stilte spørsmål

Er 2027 et godt år å kjøpe bolig i Italia?

For en nordmann er det et bedre tidspunkt enn på lenge, fordi kronen har styrket seg mot euro. Prisene stiger moderat og salget står stille, så du har mer forhandlingsrom. Kjøp likevel fordi du har funnet riktig sted, ikke for å treffe markedet.

Kommer boligprisene i Italia til å falle i 2027?

Ingen av de store analysemiljøene venter at prisene faller nasjonalt. Nomisma venter at prisene stiger mindre enn inflasjonen, mens Scenari Immobiliari venter over 4 % vekst. Milano er det mest usikre markedet.

Hvor mye koster det å kjøpe bolig i Italia utover kjøpesummen?

Du betaler registeravgift (9 % av katasterverdien for seconda casa, minst 1 000 euro), notar, megler (typisk 2 til 4 % pluss moms) og teknisk gjennomgang. Bruk kalkulatoren i artikkelen for å regne på din bolig.

Må jeg betale formuesskatt i Norge for boligen min i Italia?

Nei. Formue og inntekt fra bolig i Italia skattlegges ikke i Norge, men du må oppgi boligen og eventuell leieinntekt i skattemeldingen.

Kan jeg leie ut boligen på Airbnb?

Ja, hvis boligen har CIN-kode og kommunen tillater det. Firenze og Venezia har stopp for nye korttidsutleier i sentrum, og Roma vurderer et tak på antall netter. Fra 2026 er skatten 21 % for én bolig og 26 % for bolig nummer to.

Kan jeg som nordmann få boliglån i en italiensk bank?

Ja, men du får som regel lavere belåningsgrad og strengere krav til dokumentasjon enn italienske kjøpere. Mange nordmenn bruker egenkapital eller lån i Norge i stedet.

Hvor er det billigst å kjøpe bolig i Italia?

Calabria er billigst med 972 euro per kvadratmeter i snitt, fulgt av Sicilia (1 185 euro) og Puglia (1 456 euro), ifølge Immobiliare.it i september 2026.

Hva betyr EUs energidirektiv for boligen min?

Foreløpig ingenting konkret, fordi Italia ikke har innført direktivet i lov. På sikt skal energibruken i boligmassen ned, og boliger med dårlig energiklasse kan bli mindre attraktive. Sjekk energiattesten (APE) før du kjøper.

Konklusjon: bør du kjøpe i 2027?

Svaret avhenger av hvorfor du kjøper:

• Feriebolig: Ja, hvis du har funnet riktig sted. Den sterke kronen og det flate salget gir deg et bedre utgangspunkt enn i fjor. Ikke vent på et prisfall som ingen venter.
• Utleiebolig: Vær nøktern. Regn netto, sjekk kommunens regler og vent gjerne til budsjettet for 2027 er vedtatt hvis regnestykket står og faller på skatten.
• Flytte til Italia: Undersøk prima casa-fordelene og 7 %-ordningen. Da blir både kjøpsskatten og den løpende skatten lavere.

Italia er ikke lenger et marked der alt stiger av seg selv. Beliggenhet, energiklasse og utleieregler betyr mer enn noen gang, og den beste handelen gjør du når du har regnet på netto, ikke brutto.

Artikkelen er generell informasjon og ikke finansiell, juridisk eller skattemessig rådgivning. Snakk med notar, advokat eller skatterådgiver før du tar en beslutning.

Kilder

• ISTAT, boligprisindeksen 2. kvartal 2026 (ANSA)
• Agenzia delle Entrate, OMI: boligsalg 2. kvartal 2026
• Immobiliare.it Insights: priser og leier, september 2026
• ABI: boliglånsrente september 2026
• MutuiOnline: renter og fastrenteandel 2026
• ECB: rentebeslutninger 2026
• Nomisma: 2. observatorium 2026
• Scenari Immobiliari: prognoser 2027
• Agenzia delle Entrate: skatter ved kjøp av bolig
• Agenzia delle Entrate: prima casa
• IMU 2026: satser og beregning
• Korttidsutleie 2026: cedolare secca, CIN og partita IVA
• Idealista: boligtiltak i budsjettet for 2027
• Money.it: Case Green 2026
• Skatteetaten: bolig i land Norge har skatteavtale med
• Norges Bank: valutakurser

‍

‍